Christian Tybring-Gjedde, vil du gifte deg med meg?

GJESTEKOMMENTAR: I løpet av de siste årene har jeg begynt å kjenne mer og mer på følelsen av å vaere utenfor, som om jeg ikke er ekte norsk. Det får meg til å lure på at hvis jeg som 32-åring kjenner på det, hvordan er det for ungdommer?

y Det blir heller ikke enklere når politikere sier ting som: «De er kanskje norske på papiret, men de er det ikke i hjertet.» Uavhengig av intensjon kan slike uttalelser vaere skadelige. Det var finansminister og partileder Siv Jensen som sa dette i sin tale på Frp’s landsmøte. Én av gruppene hun snakker om er kriminelle gjenger og ungdommer som, ifølge Jensen, er i direkte opposisjon mot norske verdier, lover og regler.

Føler seg ikke norske

Det er viktig å føle tilhørighet til det landet man vokser opp i og bor i. Utenforskap kan i verste fall føre til kriminalitet og radikalisme. Derfor er det desto viktigere å tenke på hvordan vi snakker om nordmenn med flerkulturell bakgrunn. Samtidig er noen av utfordringene Siv Jensen snakker om, reelle.

I NRKs radioprogram Ekko kommer det frem at det finnes ungdommer i dag som kaller seg selv for utlendinger, selv om de er født og oppvokst i Norge. Og det har vaert en økning i ungdomskriminalitet, spesielt i Oslo. I fjor økte antall lovbrudd blant unge under 18 år i Oslo med ca. 25 prosent, sammenligna med 2016, ifølge tall fra Oslo politidistrikt. Hvorfor denne økningen skjer, vet man ikke. Sannsynligvis er det en kombinasjon av flere årsaker, men likevel er politikerne raske med å tolke tallene.

«Integreringen har skylda!»

I en debatt på TV2 om ungdomskriminalitet, hvor man snakket om løsningen på vold og kriminalitet blant unge i Oslo, klarte Frp-politiker Christian TybringGjedde å si at innvandrere må gifte seg med nordmenn: «Det er klart at hvis du hele tiden henter ektefelle fra opprinnelseslandet, så får du ikke den integreringen og den sammensmeltingen som man ønsker. Hadde man av og til giftet seg med en etnisk nordmann, så hadde man fått til dette.»

Challenge accepted: Tybring-Gjedde, vil du gifte deg med meg?

Jeg synes politikere altfor ofte slipper unna med å slenge ut argumenter som føles mer som «retorikk» enn saklige bidrag. Det blir for enkelt å skylde på integrering, dette er tross alt norske ungdommer, eller som den tidligere basketballstjernen, og en som faktisk har erfaring med å jobbe med sårbare ungdommer, Marco Elsafadi, sa i den samme debatten: «Man kan godt late som om dette handler om innvandring, men dette er ungdom som er født og oppvokst i Norge og som ikke får det til i Norge.»

Fattigdom

Det er heller ikke til å se bort ifra at sosiale ulikheter kan spille en rolle. I en fersk rapport utarbeidet av SaLTo, som er samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge, påpekes sosioøkonomiske forskjeller som en av faktorene som kan påvirke kriminalitetsbildet. «Det registreres mer kriminalitet med gjerningssted i bydelene øst i Oslo enn vestlige bydeler. Samtidig ser vi at ungdom fra øst står bak en klar økning av ran i vest. Mange av de gjentatte gjengangerne kommer fra fattige familier i små leiligheter, og de oppholder seg derfor i større grad ute i det offentlige rom», står det i rapporten.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har et poeng når han sier til sier til VG at det både er kommunen, familien og foreldrene som har et ansvar for å sørge for at unge ikke får en kriminell løpebane. Faktum er: Dette er et sammensatt problem.

Kidsa trenger hjelp

Politikere har også et ansvar når det kommer til å satse på tiltak som forebygger kriminalitet, og det burde vaere et mål å minske de sosiale forskjellene når man ser at det faktisk kan påvirke norske ungdommers fremtid.

Når det er sagt så tror jeg tror ikke at polariserende debatter eller stigmatisering av ungdom hjelper. Uavhengig av hva Tybring-Gjedde måtte mene om fritidstilbud og gratis tiltak, så tror jeg at det heller ikke hjelper å legge ned fritidstilbud. Ungdommer trenger et sted å vaere, blant trygge rollemodeller, hvor man kan fokusere på de unges talenter og sterke sider. Jeg tror heller ikke at det hjelper at politikere nekter å høre på folk som har mer kompetanse på et felt enn dem selv.

Og når sant skal sies, jeg begynner å bli lei av å se debatter hvor politikere, uavhengig av hvilket parti de er fra, bruker sin stemme til å få frem hva andre politikere har feilet med, i stedet for å snakke om utfordringene vi har i dag og hvordan vi skal løse dem.

Jeg husker selv hvor kjipt det var som ung hvis jeg ble misforstått av voksne eller følte at jeg ikke ble sett. Derfor tenker jeg at det er nødvendig at vi tar ungdommene på alvor og at vi ser dem. Til og med de kriminelle, uavhengig av hvilken bakgrunn de har! For realiteten er at de trenger hjelp.

Det hjelper heller ikke når politikere nekter å høre på folk som har mer kompetanse på et felt enn dem selv.