– Vi må jobbe med tilskuerne
STAVANGER: Forskning viser at én digital krenkelse er like alvorlig som flere års fysisk mobbing. – Det som kanskje var ment som en spøk kan ødelegge liv, sier Gunhild Solem, som er mobbeombud i Rogaland.
Med blodet rennende fra ansiktet blir offeret kommandert til å kysse voldsutøverens sko. Rundt står andre ungdommer og ser på. De heier og ler. De filmer. Tirsdag publiserte Aftenbladet saken om det Sør-Vest politidistrikt omtaler som en ungdomsvold-trend.
Mobbeombud Solem mener samfunnet må jobbe med holdningene til de passive tilskuerne til volden.
– Vi må bevisstgjøre ungdommer om hvilken rolle de faktisk har som passive tilskuere. For offeret er det grusomt å vite at mange ser volden uten å gripe inn. Det gir en enorm ensomhetsfølelse. Du føler deg helt alene i verden, sier Solem.
En viktig rolle
Mobbeombudet tror ikke passive tilskuere tenker over sin egen rolle i mobbesaker.
– Vi må jobbe med dette. «Hva bidrar du til ved å forholde deg passivt?» Selv om du ikke gjør noe, gjør du kjempemye. Du svikter. Du forsterker krenkelsen, sier hun og fortsetter:
– Passive tilskuere finnes også på sosiale medier. Du ser hva som skrives og hvilke bilder og filmer som legges ut, uten å foreta deg noe. Da er du plutselig med på det, sier Solem.
Videre sier hun at forskning viser at én digital krenkelse er like alvorlig som mange års mobbing ansikt til ansikt.
– Jeg tror ikke folk er klare over hvor alvorlig digitale krenkelser er. Mobbing kan blant annet føre til depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse. Mobbing kan ødelegge liv, sier mobbeombudet.
Ute av kontroll
Ifølge Sør-Vest politidistrikt blir volden, i den nye ungdoms-trenden, filmet og lagt ut på sosiale medier. Ifølge politiinspektør Grete Winge, som er driftsenhetsleder ved Felles enhet for kriminalitetsforebygging i politidistriktet, skjer den groveste volden i Stavanger og Sandnes.
I tillegg til det passive publikummet, biter mobbeombudet seg merke i nettopp det at volden blir filmet og delt.
– Definisjonen for mobbing er blant annet gjentakende handlinger. Når dette legges ut på sosiale medier, og blir delt, har ingen lenger kontroll på materialet. Videoen kan fort nå veldig mange mennesker. Som offer får du ikke stanset det. Ingen kan stanse det. Det er ute av kontroll. Offeret vil vaere usikker på hvem som har sett det. Hvem som har kommentert. Krenkelsen fortsetter og den er gjentakende, sier Solem.
– Anmeld
Som mobbeombud kjenner hun godt til digitale krenkelser. Hun frykter at noen tenker at «flere legger jo ut filmer, så da er det vel lov da».
– Bruk straffeloven. Digitale krenkelser må anmeldes hver gang det skjer. Ungdommer må bli klare over konsekvensene. Både de strafferettslige konsekvensene og de konsekvensene mobbing kan føre til for offeret. Ungdommer må spørre seg om det ville vaert greit om det var de selv som ble krenket, eller kanskje en venn av dem. Hvor synes de selv at grensene burde gått. Dette må ungdommer reflektere rundt, sier Solem.
For å få slutt på digital krenking mener hun også at publikum spiller en viktig rolle.
– Stopp å gi «likes». Stopp å kommentere. Blokker de som legger det ut. Meld deg ut av grupper der det skjer. Da vil det ikke lenger vaere så gjevt å dele slikt på sosiale medier, sier hun.
Må snakkes om
Selv om Solem mener at ungdommer selv må snakke om digital krenking, sier hun at en voksen godt kan styre samtalen.
– Ungdom trenger voksne de kan stole på og som de tør å åpne seg til.
– Da tenker jeg på både laerere, foreldre, voksne på fritidsklubber, trenere og andre. Alle som har kontakt med ungdommer kan bidra i denne dialogen, sier mobbeombudet.
Om bare en eneste av dem som står i ringen rundt voldsutøveren og offeret hadde gitt uttrykk for at volden ikke er ok, ville det, ifølge Solem, betydd veldig mye.
– Det ville betydd ekstremt mye for offeret om en hadde våget å si stopp. Publikumsrollen er ekstremt viktig, sier hun.