Kamp om 3000 nye boliger utenfor sentrum
SANDNES: Sandnes trenger ikke flere nye boligområder de neste 15 årene, men likevel vil posisjonen bygge naermere 3000 nye boliger utenfor sentrum og kollektivaksen. Rådmannen frykter for handelen i sentrum og målene i byvekstavtalen.
Hvor skal folk bygge og bo i Sandnes de neste årene? Det er den store diskusjonen når kommuneplanen skal behandles i bystyret 14. mai, før den sendes ut på høring.
Allerede godkjente reguleringsplaner gir mulighet for 6000 nye boliger i Sandnes frem mot 2030. I tillegg er det frigitt utbyggingsområder med mulighet for 5100 flere boliger. Det mener fagfolkene i kommunen er mer enn nok for å dekke etterspørselen etter boliger fra den forventede befolkningsveksten frem mot 2035.
Men politikerne vil ha flere boliger. Ap, Sp og Frp vil derfor omdisponere nesten 480 dekar til boligformål, estimert til omtrent 2900 boliger. De nye områdene ligger ved Brattebø gård, Stokkeland, Hommersåk og Skaarlia. Langt fra jernbanen og den nye bussveien.
Frykter for byvekstavtalen
– Vi er redd for at ønsket fortetning i sentrum og langs kollektivaksen blir utsatt dersom vi heller bygger ut i områder som er vanskelige å betjene med kollektivtilbud. Noe som igjen betyr at det blir vanskeligere å nå målene i byvekstavtalen. Det blir også vanskeligere å lykkes med sentrumsutviklingen, forklarer kommunaldirektør Kristin Barvik.
Administrasjonen har laget et såkalt endringsnotat som kommenterer alle de nye politiske forslagene og endringene i forslag til kommuneplan.
Her kommer det blant annet frem at rådmannen er bekymret for sentrumshandelen.
«Dersom en stor andel av boligveksten tas i områder med betydelig avstand til Sandnes sentrum og i områder som ikke har høyverdig kollektivtilbud vil dette kunne medføre mindre aktivitet og handel i sentrum, og mer bilbruk. Dette er i strid med føringer i byvekstavtalen og samfunnsdelens mål om å styrke Sandnes kommunes storbykvaliteter og tilrettelegge for økte andeler gange, sykkel og kollektivreisende.»
Rådmannen peker også på at forslagene til posisjonen er i strid med friluftsinteresser og jordvern.
Innrømmer dilemma
– Det er fint med fortetning, men familier med barn ønsker ikke å bo i en 10. etasjes blokk langs jernbanen. Vi trenger derfor begge deler. Vi kan ikke tvinge folk til å bo langs jernbanen, mener ordfører Stanley Wirak.
– Hvordan skal dere oppfylle forpliktelsene i byvekstavtalen om blant annet nullvekst i biltrafikken, dersom dere fortsetter å bygge flere boliger utenfor kollektivaksen?
– Jeg innrømmer at det er et dilemma og derfor skal vi også ha fortetning i sentrum. Vi skal få til begge deler og foreslår krav til at 50 prosent av utbyggingen skal skje langs kollektivaksen. Men det er dyrt å fortette og derfor trenger vi også boliger i en rimeligere prisklasse.
Martin S. Håland (Sp), leder for kommuneplankomiteen, mener byvekstavtalen har glemt kommuner som Sandnes.
– Byvekstavtalen er ikke laget for Sandnes som har en spredt bebyggelse. Vi må forhandle med staten for å få dem til å forstå at Sandnes ikke er en by som passer inn i byvekstavtalen, mener Håland.
Han er bekymret for at grunneiere ikke vil frigi områder som administrasjonen allerede har pekt på.
– Vi er enige i at det er nok boligområder i rådmannens forslag, men det er ikke alle grunneiere som ønsker å selge. Det er ikke sikkert vi får frigjort de ønskede områdene og derfor vil vi ha en reserve, sier Håland.
– Vi har forpliktet oss
– De politiske forslagene utfordrer nasjonale og regionale føringer og kan fort betyr flere runder hos Fylkesmannen, sier Barvik.
– Jeg forstår de folkevalgte er bekymret for at det blir dyrt og dårlig langs kollektivaksen, men vi er ikke like bekymret. Det er urbane og sentrumsnaere boliger Sandnes mangler. Her er et stort tilbud av eneboliger med hager, sier Barvik.
Høyre stemte imot forslaget til posisjonen.
– Vi har allerede vedtatt nye utbygningsområder. I tillegg har vi gjort viktige forpliktelser i Byvekstavtalen om å tilrettelegge for større tranformasjon rundt kollektivaksen slik at flere kan få lettere tilgang til kollektivtransport, sier Kenneth Austrått som sitter i kommuneplanen for Høyre.