Regjeringen vurderer flytting av penger fra ferjer til asfalt
OSLO: Staten blar opp for å erstatte ferjer i fylkeskommunal regi med tunneler og bruer. I dag kan det komme endringer i ordningen.
Ferjeavløsningsordningen sikrer at fylkeskommunene kan bruke penger som i dag går til ferjedrift, til bruer og undersjøiske tunneler.
Fylkeskommunene kan beholde ferjemidler i inntil 40 år etter at et ferjesamband er lagt ned.
Tanken er å knytte kommuner og regioner bedre sammen og stimulere til vekst og økt verdiskaping langs kysten.
Ordningen kom på plass i 2016, men fungerer ikke knirkefritt. I tillegg har økte priser for drift av ferjesamband skapt uro.
Labre forventninger
H, Frp, KrF og Venstre ba før jul regjeringen vurdere justeringer og gi en redegjørelse. Den kommer i dag.
Olaug Bollestad (KrF) har opplyst Aftenbladet at «flere av våre fylkespolitikere» har ønsket at rentekostnadene for å bygge ferjefritt skal kunne bli dekket av statens fergeavløsningspenger.
«Det er det ikke anledning til i dag», forklarte hun i en stemmeforklaring på vegne av KrF.
–Det er ikke unaturlig at fylkeskommunene må betale sine renter selv, sier Ove Trellevik (H) i kommunal- og forvaltningskomiteen.
– Jeg er usikker på hva regjeringen kommer med, men jeg har ingen store forventninger til at det kommer store avklaringer, sier han.
– Selv om mange ville ønske seg noe mye bedre, opplever jeg ikke at det er saerlig gehør for det, sier Trellevik, som ikke har noen tro på at det legges inn mer penger i ordningen enn i dag.
– Staten sitt poeng er at dette er et nullsumspill, sier han.
Innretningen kan eksempelvis påvirke regnestykker om ferjefritt Finnøy (Øyfast) og bru til Vassøy (Vassfast), der ferjeavløsningsmidler kan få en nøkkelrolle.
Øykommunen Stavanger blir en enda større når Rennesøy og Finnøy slutter seg til 1. januar 2020, og Rogaland KrF gikk i februar inn for å sikre et mest mulig ferjefritt Stavanger.
Seksdobling av kostnader i Tau-sambandet har skapt frykt for prishopp også for Finnøy-sambandet. Finnøyordfører Henrik Halleland (KrF) er blant dem som har gått inn for ferjefrie forbindelser mellom Fogn, Sjernarøy, Fisterøyane og Ombo, selv om Øyfast anslagsvis kan koste nesten 4 milliarder.
Bru til Vassøy i Stavanger er blitt estimert til en pris på 400-500 millioner.
Strander Øyfast? Fylkespolitiker Per Kåre Foss (KrF) spør seg hvordan ordningen kan gjøres mer økonomisk gunstig. Han foreslår eksempelvis at midlene utbetales over 20 år i stedet for 40 år og at midler kan gå til rentekostnader.
– Da kan man raskere realisere prosjekter som Øyfast. Hver eneste krone som kommer inn i finansieringen, vil ta oss ett steg naermere realisering. Jeg er spent på hva som kommer, men tror helt aerlig ikke på de dramatiske endringene, dessverre, sier Foss.
10. april trakk fylkesrådmannen fram en rekke kritiske poenger, som ikke styrket realismen for Øyfast, i et svar til Foss.
– Selv om jeg føler at fylkesrådmannen var litt lunken til hele Øyfast, tror jeg fortsatt det er mulig å få til noe. Med penger fra en ferjeavløsningsordning, ville man fått mer ut av midlene, sier Foss.
Ordningen grenser til ansvarsområder i tre departementer. Trellevik (H) sier han har inntrykk av at det hersker ulike meninger om ordningen departementer imellom.
Finans viste i går til Samferdsel som viste til Kommunal og modernisering. Sistnevnte departement opplyser at ordningen omtales tirsdag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen.