Hipp, hipp!

DRØSET: Lat det som nordmannen bløma. Det er Norge i rødt, hvitt og drott.

Hvorhen du går i furet vaerbitt over landet, møter du norske mann i rødt, hvitt og blått. Og signe vårt folk og drott.

Hvor hen du går i li og fjell møter du sneen og drott. Og så grønn som det grønne er sneen. Og så blå som dette landet stiger frem og brun som Jadarlandets brede jord er norske mann i hus og hytte.

Og så norsk som det norske er hytten og norske mann i hus. Og den saganatt som senker, det er Norge i rødt hvitt og drott.

Så lat det som nordmannen bløma. Det er Norge i rødt hvitt og blått. Og den saganatt som senker, senker seg mot furet vaerbitt.

Og så blå som det blå er Ryggjafylkets dype fjord. Og sneen, også vi en alen lange som mødrene har lempet.

Hvor hen du går i li og fjell, møter du vannet i trefarget drakt. Og så brunt som det brune er Nordhavets salte vande, og så blå som det blå er landet du oss gav, det er Norge i rødt, hvitt og blått.

Hvorhen du går i hus og hytte, møter du landet i drott. Heve nordmannen byggje sin eg e fydde på Straen eg, og Jadarlandets brede, brune jord.

Hvor hen du går i saganatt, møter du norske menn som mødrene har lempet.

Og så rød som det røde er det blå, stille, stille senker Straen på vår jord. Og så heisan, og Roma midt i mot. Er det Jadarland som lemper, så Ryggjafylket midt i mot.

Hvor hen du går i li og fjell, er det landet som stiger frem. Så vi elsker dette landet, som det siger vaerbitt. Og lat det som hagen bløma.

Eg e fydde på vaerbitt eg, Jadarlandets brede, brune fjord og alle fugler små de er og mødrene har graett.

Eg e fydde på vaerbitt eg.