God speaker, god opplevelse
LEDER: Publikumstjenestene på norske fotballbaner har i årevis vaert så dårlige at de har invitert folk til å holde seg hjemme og se kampene på fjernsyn. Noe skyldes rigide regler, noe skyldes slappe arrangører, som for eksempel Viking.
Det er ikke bare spillet som har plaget de som har orket å gå på Viking stadion (nå: SR-Bank Arena) de siste årene. Det har vaert kaldt (varmeanlegget har bare virket delvis), det har vaert mørkt (lyspaerene i flomlysanlegget er ikke skiftet ut) og det har generelt vaert elendig informasjon til tilskuerne.
De stadig vekslende høyttalerstemmene har avdekket begrenset interesse for norsk fotball. Til dels har de slitt alvorlig med å uttale navnene både på hjemmelagets og bortelagets spillere. Bare unntaksvis har de informert om det som skjer på andre arenaer.
De siste kampene har Viking hatt en «speaker» som faktisk vet hva han snakker om, er interessert og engasjert. Det har ført til en stor og god debatt i Aftenbladet. Lokalprofilen Øyvind Jacobsen er beskyldt for sjåvinisme og pinligheter fra den ene siden, men har også mottatt hyllest.
Siden Viking møtte et lag fra nabobyen og siden sifrene 5–2 var spesielle, er det klart at det satte sitt preg på høyttalertjenesten. Derfor er det lett å forstå Helge Line Aasland fra Sandnes, som i et debattinnlegg brukte ord som «bøllete» og «uhøflig» om det som kom ut fra høyttalerne i Jåttåvågen 16. mai.
Vi er likevel ikke enige i karakteristikkene. Det var sjåvinistisk og kanskje litt olstrete. Samtidig var det nøkternt og tydelig når det gjaldt motstanderlagets lagoppstilling og mål. Det var heller ikke tvil om at det var en person som visste hva han snakket om
(selv om følelsene helt klart lå i den nordre enden av Gandsfjorden).
Hadde motstanderlaget vaert fra Østlandet, hadde ikke debatten blitt så voldsom som den faktisk er blitt i pinsen. Hadde resultatet blitt 0–0, ville det også vaert stille. Men på stadion spilte de Mods med «eg kan tella te fem...», da Viking laget sitt femte mål. Selvsagt var det provoserende, men det bidrog til en kveld alle vil huske.
Norges Fotballforbund har detaljregulert hva som skal skje på norske arenaer, ikke bare i toppdivisjonen, men også ned i den ligaen Sandnes Ulf og Viking befinner seg i. Reglene er rigide, strenge og hører hjemme på europeisk toppnivå, men ikke i hverdagslige norske kamper. Vi tror ikke Viking brøt noen av reglene, men håper de utfordret dette regimet. Bare sånn vil folk komme tilbake til tribunene igjen.
Og Viking må selvsagt finne seg i motsatt behandling når de kommer til Sandnes, Notodden og Hamar. Dette må norsk fotball tåle.