– Det som er banalt og kjipt for folk ellers, er for min del bare en drøm

ALPINT: Kjetil Jansrud elsker den grå hverdagen om våren.

– Det som er banalt og kjipt for folk ellers, er for min del bare en drøm, sier Kjetil Jansrud.

250 dager i året handler det om å leve «ut og inn av en bag» som han sier det. Reising, nye steder, nye hoteller, leiebiler, flyturer, frokost, lunsj og middag på restauranter og kafeer. Høres spennende ut for de fleste av oss. Men det handler også om trening, dårlig vaer, utsettelser, forsinkelser, konkurransenerver og det som han elsker mest av alt: Kjøre fort på ski.

Derfor er det som de fleste av oss vil kalle «grå hverdag» både luksus og drøm for alpinisten.

Nesten-fri i helgene Vintersnøen fyller nå norske vassdrag med vann, og sommeren kiler i hver solstråle, likevel er Kjetil Jansrud og hans lagkamerater i full gang med sesongforberedelser til vinter og snø. Selv om det er snakk om hard trening, er livet litt som det er for en vanlig lønnsmottager.

Det handler om arbeidsdager fra 08–16, fri i helgen som brukes til litt trening. Slik det er for de fleste av oss.

– Vi i alpint har opparbeidet oss en kultur hvor alle trener sammen. Derfor har vi nå i mai og juni arbeidsuker hvor vi møter opp på Olympiatoppen klokken 08 om morgenen, og så er vi ferdig ett sted mellom 15 og 16. Vi snakker ikke om åtte timer effektiv trening, men vi er sammen til lunsj, og vi er sammen på alle økter selv om hver enkelt har varierende grad av intensitet. Det har funket veldig bra for oss i mange år nå. Og så er det veldig sosialt også, sier 32-åringen fra Vinstra som bor i Oslo sammen med kjaereste.

Det vil si, han bor ikke i Oslo store deler av året. Da er han på reise.

En fin tid på året

Derfor er disse periodene med helt vanlige treningsarbeidsdager hjemme så verdifulle på mange måter.

– Bortsett fra arbeidstiden, bestemmer du selv over tiden din. Fortsatt er man 24-timersutøver, men i helgene kan vi tilpasse treningen slik at man gjøre noe sosialt også. Det blir en annen type livsstil enn den evige reisingen. Dette er en fin tid på året synes nå jeg da, sier han og gliser.

Han sitter i kafeteriaen på Bislett stadion og er på sponsoroppdrag for Tine-stafetten. Et arrangement som han selv deltok i som barn.

– Tine står sterkt i Gudbrandsdalen, vet du, så der var de tidlig ute med å arrangere Tine-stafetter, sier han.

Når han drar hjem fra dette oppdraget og dagens trening, er det til egen leilighet og grilling på takterrassen.

– Det er masse kos nå. Den normaliserte hverdagen er ganske digg. Det er en luksus rett og slett, selv om det treningsmessig er hardt.

Ikke skuffet, bare ikke helt fornøyd

Han har bak seg en sesong med OL-sølv og -bronse, to enkeltseiere og en rekke pallplasser i verdenscupen. Svaert mange alpinister ville kalt det en jubelsesong. Ikke Kjetil Jansrud.

– Akkurat skuffet er et vanskelig ord å bruke om det som skjedde i vinter. Men jeg er ikke helt fornøyd.

Akkurat denne misnøyen har han tenkt å bruke til noe.

– Det er samtidig noe bra i dette fordi det er litt digg å kjenne på at dette må man ordne på. Det blir spennende å starte opp jobben med å luke bort disse feilene som gjorde at jeg ikke vant flere renn. Det bor ennå mange verdenscupseiere i meg, sier han.

Hvor mange verdenscupseiere det er snakk om, får selvfølgelig tiden vise, men han er sikker på at han kommer til å satse på å rask skikjøring i mange år fremover.

– Akkurat nå er det mer sannsynlig at jeg kjører OL i Beijing i 2022 enn at jeg ikke gjør det. Jeg har i hvert fall en ny toårskontrakt med skifabrikanten Head. Vi tar det derfra. Man vet aldri. Det handler om helsen og familie også.

Håper på Lund Svindal

Han er også svaert glad for at det blir nok en sesong sammen med sin faste samboer på tur, Aksel Lund Svindal. Mannen som tok det første norske OL-gullet i utfor denne vinteren, sliter med knaerne. Likevel har han annonsert at han kommer til å fortsette nok en sesong.

– Aksel har skrevet under løperkontrakt og har gjort alt det administrative som skal til. Det viser at han er giret. Men det blir veldig spennende å se på hvordan det blir i praksis. Vi vet at han har litt smerter i knaerne fortsatt. For ham blir det en avveining av hvor morsomt det er.

Liverpool = lidenskap

For 32-åringen fra Vinstra er det spesielt én ting som fremkaller litt av den samme lidenskapen som skikjøringen. Det er en fotballklubb fra det nordvestre hjørnet av England. Samtidig ønsker han å ligge litt lavt i terrenget med fotballinteressen sin.

– Jeg skal passe meg slik at jeg ikke får så veldig mye oppmerksomhet for nettopp dette. Du har dem som lever og ånder for Liverpool, og jeg er forsiktig med å sammenligne meg med disse. Men jeg er så interessert at jeg blir påvirket av det. Jeg synes det er herlig, men det gir meg ingen rett til å hovere over andre. Uansett er det å ha en lidenskap utenfor alpint flott. Jeg er jo generell sportsidiot uansett hvordan du vrir og vender på det, sier han og innrømmer at han er av de heldige som kan reise til Champions League-finalen i Kiev med både billett og hotellrom.

Det sørger en av hans sponsorer for. En sponsor som også er sponsor for Champions League. Og han innrømmer at han er spent på hvordan hans lag kommer seg gjennom finalen mot selveste Real Madrid.

– Drømmen er jo 4–0 seier og to tidlige mål som roer nervene. Men mer sannsynlig er 3–3 og ekstraomganger, sier han før han gjør et lite dypdykk i andre mulige scenarioer.

(NTB)