Motstemmene blir svakere i Ungarn

KOMMENTAR: Opposisjonen i Ungarn er fremdeles splittet, tross et lysglimt i Budapest. Samtidig er det ungarske medielandskapet blitt enda fattigere.

I april vant Viktor Orbán og Fidesz nok en gang et valg i et Ungarn der partiet har sikret seg bukten og begge endene.

I en tale til det nyvalgte parlamentet først i mai, presenterte Orbán nok en gang sin visjon: «Vi må si det høyt, fordi en nasjon ikke kan reformeres i det stille: Det liberale demokratiets aera er over. Istedenfor å forsøke å fikse et liberalt demokrati som har gått på grunn, vil vi bygge et kristent demokrati for det 21. århundret».

Tidligere har Orbán også åpent snakket om hvordan Ungarn bygges som et illiberalt demokrati. Valgkampen hans har vaert basert på frykt for innvandring, i et land der utvandring – ikke minst av ungdom - nok representerer en vel så stor utfordring. Den har også vaert basert på angrep på den ungarsk-amerikanske finansmannen og filantropen George Soros, som har blitt omskapt til en slags busemann.

Som jeg tidligere har påpekt i denne spalten: Fidesz er formelt sett Høyres søsterparti i Ungarn. Om man leser eller hører gjennom taler av Orbán vil man imidlertid raskt oppdage at han høres mer ut som Marine Le Pen enn som Erna Solberg.

Betydelig folkelig støtte

Man kan peke på mange forklaringer på hvordan Fidesz har sikret seg fullstendig dominans i det ungarske samfunnet. Man kan peke på en venstreside som spilte seg selv utover sidelinjen, blant annet gjennom den davaerende statsministeren Ferenc Gyurcsánys beryktede Ôszod-tale i 2006, en tale der han innrømmet løgn i valgkampen og slo om seg med skjellsord, en tale som var ment å få hans eget parti MSzP til å ta seg sammen, men som lekket ut og skapte raseri. Man kan også peke på en økonomisk krise – en del av den globale finanskrisen – som gav Fidesz’ populistiske budskap ben å gå på før deres avgjørende valgseier i 2010. Man kan vise til at opposisjonen er splittet, svak og mangler lederskap. Man kan også peke på fortidens spøkelser, på kommunisttiden, på svake demokratiske tradisjoner.

Når man skal analysere ungarsk politikk i dag er det nødvendig å ha i mente at valgkampen for opposisjonens del var som å spille fotball i en bratt oppoverbakke, ikke minst på grunn av Fidesz’ dominans i media, ikke minst i de viktige regionsavisene. OSSEs valgobservatører har brukt rimelig sterke ord om det ungarske valget. De har pekt på fiendtlig retorikk, på at rommet for debatt var lite, og på at allmennkringkasteren åpenlyst favoriserte Orbáns folk.

Men det er også nødvendig å ha noe annet i mente: Orbáns parti fikk nesten halvparten av stemmene. Det forteller – også uavhengig av de nevnte faktorene – at hans politiske linje har betydelig folkelig støtte. Ingen klarte å utfordre Orbán.

Etter valget har det vaert mannefall i opposisjonen. Lederen for det høyreradikale partiet Jobbik, landets nest-største, trakk seg. Hans forsøk på å gjøre partiet mer moderat og mer spiselig førte ikke til økt støtte. Sosialistpartiet MszPs ledelse har også trukket seg. Det har vaert bråk innad i det grønne partiet LMP. I utgangspunktet ser ikke opposisjonen mindre splittet ut etter et valg der de ble avspist med smuler. Partiene til venstre for Fidesz har imidlertid klart å samle seg om en kandidat i det kommende ordførervalget i Józsefváros i Budapest. Kandidaten, Péter Győri, kan vinne. Han har lenge arbeidet for å hjelpe byens hjemløse, har en høy stjerne for arbeidet mot fattigdom, og venstresiden står relativt sterkt i denne delen av Budapest.

Mediedød etter valget Medievirkeligheten i Ungarn har ikke blitt rikere siden valget. Bare et par dager etter at Orbáns valgseier var klar, ble det kjent at landets største regjeringskritiske dagsavis, Magyar Nemzet, kastet inn håndkledet. For eieren Lajos Simicska, en tidligere Orbán-allierte som har kommet på andre tanker, var avisen forlengst blitt et tapsprosjekt.

Ikke lenge etterpå forsvant den vesle uavhengige nettavisen Budapest Beacon, lenge en nyttig engelskspråklig kilde til opposisjonens ståsted.

Den siste artikkelen publisert av nettavisen er et intervju med sjefredaktøren Richard Field, som brukte sterke ord, han omtalte rett og slett en av Orbáns valgkamptaler som fascistisk. I intervjuet viser Field også til hvordan ukebladet Figyelő – som står Fidesz naert – like i forveien publiserte en liste over «spekulantens leiesoldater», utstyrt med et bilde av George Soros. På listen står en rekke akademikere ved Central European University, en rekke representanter for menneskerettsorganisasjoner og flere gravejournalister.

Blant dem som står på listen er András Pethő, grunnleggeren av gravejournalistikksenteret Direkt36. I et intervju sier han at Orbán første periode etter valgseieren i 2010 omdannet statlige media til en propagandamaskin, og at private media ble temmet i den andre perioden. Nå er turen kommet til dem som er igjen.

Også den uttalelsen bør leses med det ungarske samfunnets dype polarisering i mente. Men det er grunn til uro. Som Anita Kőműves i nettavisen Átlátszósier kan flere regjeringskritiske medier komme til å følge i fotsporene til Magyar Nemzet, eller de kan bli solgt til Orbánvennlige krefter. Resultatet vil uansett bli svakere motstemmer i et europeisk land der regjeringen åpent har erklaert det liberale demokratiets aera for over.

Hans politiske linje har betydelig folkelig støtte. Ingen klarte å utfordre Orbán.