– Trenger ikke vaere psykisk syk for å ha selvmordstanker
STAVANGER: Lavterskeltilbudet ved Stavanger legevakt opplever at unge menn med selvmordstanker ofte ikke er psykisk syke. De vonde tankene bunner gjerne i frykt for å tape ansikt og opplevelsen av å ikke prestere – for eksempel ved eksamen.
– For noen henger det sammen med prestasjon, for eksempel ved at man jobber med eksamen, men opplever å ikke mestre det. Eller at man ikke fikk den jobben man søkte på eller mister jobben man hadde. Fallet kan bli stort om man opplever å ikke få det til, sier psykiatrisk sykepleier Jan Liland ved lavterskeltilbudet hos Stavanger legevakt.
Tapte relasjoner
Gruppen han snakker om
er unge menn. I samtale med Liland forteller en del av dem om selvmordstanker, og at de har unngått å oppsøke hjelp fordi de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av psykisk syke.
– Ofte kan relasjonelle ting vaere medvirkende for selvmordstankene, for eksempel en krangel med venner eller brudd med kjaeresten. Andre ganger handler det om å tape ansikt, for eksempel om man dreit seg ut i fylla.
– Mange frykter at dersom de forteller om selvmordstankene, er det hvite frakker og blålys med en gang. Mange kan virke vellykket og velfungerende, men føler likevel ikke at de er det på grunn av ting som har skjedd dem.
Liland jobber i Stavanger legevakt sitt lavterskeltilbud for Stavanger og Randaberg, som den eneste ansatte i dette tilbudet. Han har hvert år 500–600 samtaler. Flertallet av de som oppsøker ham er ungdommer og unge voksne.
For en del av de unge mennene kommer selvmordstankene brått på.
– Det kan dreie seg om intense følelser. Det kan gå fort og er ikke nødvendigvis noe som bygger seg opp over tid.
Ikke tegn til psykisk sykdom Hvert år tar i gjennomsnitt 110 menn under 35 år livet sitt i Norge, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.
De unge mennene føler ofte at de ikke kan snakke om selvmordstankene fordi de tenker at det automatisk henger sammen med psykisk sykdom, konkluderer forskere ved Folkehelseinstituttet. De intervjuet etterlatte etter selvmord og fant at de fleste ikke hadde sett tegn på psykisk sykdom før selvmordet. De unge mennene hadde ikke tidligere vaert i kontakt med psykisk helsevern, og de hadde heller ikke søkt hjelp fra primaerhelsetjenesten.
«Funnene stemmer ikke overens med den etablerte oppfatningen at selvmord primaert er et symptom på psykisk lidelse», skriver de i en artikkel i Tidsskriftet Den norske legeforening. En av de som ble intervjuet, sa dette: «Det som var rart, var vel at han gjorde det ...han var en ressursperson, sto tidlig på egne bein, tok utdannelse ... han var tvers gjennom en ordentlig fyr.»
De avdødes fasade som en person som mestret alt, gjorde at pårørende overså tegn på selvmordsfare som søvnproblemer, aggresjonsutbrudd, ytringer om egen død/selvmord.
– Kan ikke snakke om det
– Felles for mange er at de føler de ikke kan snakke om selvmordstankene. Når de kommer til oss forteller mange at de har hatt om psykisk helse på skolen, men de kjenner seg ikke igjen i det som beskrives, sier Jan Liland ved lavterskeltilbudet ved Stavanger legevakt.
De som kontakter lavterskeltilbudet får komme inn i løpet av én til tre dager og de får tre samtaletimer hos Liland.
– Noen er dypt deprimerte og trenger psykolog, mens andre trengte å få satt ord på tankene. Enkelte sier at «det var ikke slik dette hørtes ut i hodet mitt». Man låser seg fort i et spor når man ikke får snakket om det, sier han.