Målt kjaerlighet

Er det mulig å ha en målt kjaerlighet? Kan kjaerligheten måles? I så fall, er det da kjaerlighet?

I dagens tekst, som er formet som en bønn, heter det: «Må dere .... bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjaerlighet, som overgår all kunnskap.» (Ef. 3,14-21)

Det er nesten som en figur. Vi må bare passe oss så vi ikke bruker feil mål så den begrenses. Om vi skulle beskrive menneskers kjaerlighet på samme måte, ville vi nok funnet noen begrensninger. Den er ofte avmålt, stundom beregnende, ikke sjelden krevende og altfor ofte periodisk og betinget.

Det som saerpreger Jesu Kjaerlighet er det ubegrensede. Ikke slik at den blir utflytende og intetsigende. Men slik at den gjelder alle uansett hvor en er, hvem en er og hvordan en har det. Bredden og lengden, høyden og dybden er uttrykk som nettopp beskriver det rause, det guddommelige, det evige og det grensesprengende. Jesus overskrider alle menneskers grenser og den setter grenser for menneskers behov for å sette grenser. Derfor blir den uberegnelig i all sin nåde.

Det er ikke lett å fatte det ufattelige. For å kunne makte det må en «stå rotfestet og grunnfestet i kjaerlighet». Men det er nå ikke så enkelt når vår forståelse er besmittet av egne behov. Vi trenger nok å be mye om å bli styrket i vårt indre menneske slik at vi evner å fatte det ufattelig