Laererne våre fortjener mer enn anerkjennelse

GJESTEKOMMENTAR:

Å vaere laerer i USA er blitt en utakknemlig jobb, konstaterer Fareed Zakaria. Likheten med situasjonen i Norge er slående.

Forrige uke var Verdsett laererne-uken, og jeg tenkte å skrive om temaet. Men nyhetsbildet kom i veien. Det er en passende metafor for hva som skjer med laererne i USA i dag. Vi lever i et mediesamfunn hvor det presserende ofte skyver unna det viktige. Men denne uken er jeg tilbake på planen.

Laerernes status

I «Øst for Eden» (1952), en verdenskjent tungvekter av en roman om den amerikanske Vesten, skriver John Steinbeck: «På landet var skolen oppbevaringsstedet for kunst og vitenskap, og skolelaereren beskyttet og bar fakkelen for laering og skjønnhet. […] Laereren var ikke bare et intellektuelt forbilde og en sosial leder, men også et ekteskapelig varp. En familie kunne virkelig gå med hevet hode dersom en sønn giftet seg med laereren.»

Bildet Steinbeck maler av det tidlige 1900-tallet er nesten ugjenkjennelig i dagens USA, der laerere er så dårlig betalt at det, ifølge Vox, er fem ganger mer sannsynlig enn for den gjennomsnittlige fulltidsansatte at de har en ekstrajobb. Vi har alle hørt om stagnerende middelklasse-lønninger, men gjennomsnittslønnen for laerere i USA har, justert for inflasjonen, faktisk falt de siste 15 årene, samtidig som helsekostnadene har økt vesentlig. The Economist rapporterer at laerere tjerner 60 prosent av det andre med tilsvarende utdanning tjener.

Gjennomsnittslønnen for en laerer er i mange stater under 50.000 dollar (ca. 400.000 kr). Laererne i Vest-Virginia gikk for noen måneder siden til streik for høyere lønn, og delstaten gikk med på 5 prosent lønnsstigning. Det betyr at snittlønnen vil stige til bare 48.000 dollar (ca. 387.000 kr). I likhet med mange andre stater, klarte Vest-Virginia ikke å gjenopprette bevilgningene til utdanning etter å ha kuttet dem i kjølvannet av finanskrisen for et tiår siden. I 2017 var bevilgninger per elev, justert for inflasjonen, fortsatt mellom 8 og 28 prosent lavere i fem av de seks delstatene hvor laererne nå har gått til streik, ifølge en studie ved Center for Budget and Policy Priorities.

Økende laerermangel

Med lave lønninger og utilstrekkelige ressurser brenner amerikanske laerere ut og forlater yrket dobbelt så ofte som i de landene som lykkes best med skolene, påpeker Linda Darling-Hammond i Learning Policy Institute. Siden 35 prosent faerre amerikanere de siste årene har studert for å bli laerere, bemerker hun, er det massiv laerermangel som tvinger skoler i hele landet til å ansette mer enn 100.000 personer uten de rette kvalifikasjonene. Faktisk rapporterer The New York Times at det er så vanskelig for offentlige skoler å finne kvalifiserte laerere at mange skoledistrikter begynner å rekruttere pedagoger fra lavkostland som Filippinene.

Det handler ikke bare om lønn. En pedagog-veteran jeg snakket med som begynte å arbeide i California i 1960-årene, mimret om «gullalderen» da hun hadde rikelig med ressurser å bruke i klasserommene, dro på seminarer for å utvikle seg og følte seg vellykket. I dag har laererne lite tid og penger til noe av dette. En fersk undersøkelse av laerere i offentlige skoler fant at 94 prosent av dem i snitt betaler 479 dollar i året (ca. 3850 kr) for utstyr til klasserommene, uten å få pengene igjen.

Nøkkelfunksjon i samfunnet

Det handler ikke engang om penger. Å lede et klasserom var aldri veien til rikdom, men laerere hadde engang den respekt og status som Steinbeck-sitatet gjenspeiler. Andreas Schleicher, som leder utdanningsavdelingen i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og som i årevis har sammenlignet utdanningen i medlemslandene, har ofte kommentert at landene som gjør det best i offentlig skole − Singapore, Finland og Sør-Korea − kan rekruttere de beste til laerernes rekker fordi de betaler rimelig godt og investerer i faglig utvikling, og fordi samfunnene viser dyp respekt for laererprofesjonen. Når vi i USA møter en representant for de vaepnede styrker, gjør mange av oss et poeng av å takke dem for deres tjeneste. Når var siste gang du gjorde det samme til en laerer i offentlig skole?

Ja, utdanning er et komplisert tema. Bare å bruke mer penger garanterer ikke resultater − selv om det er studier som indikerer en betydelig sammenheng mellom laererlønn og elevprestasjoner. Ja, utdanningsbyråkratiet er stivnet og ofte korrupt. Men alt dette skjuler det sentrale problemet: De siste 30 årene, som en del av angrepet mot staten, byråkratiet og offentlig sektor i sin alminnelighet, har det å vaere laerer i USA blitt en utakknemlig jobb. Og likevel, laereryrket er det ene yrket som gjør alle andre yrker mulige.

fareed.zakaria.gps@turner.com Washington Post Writers Group ©

Det er så vanskelig å finne kvalifiserte laerere at mange skoler begynner å rekruttere pedagoger fra lavkostland som Filippinene.