Slik vil de bruke tre millioner i kamp mot barnefattigdom
STAVANGER: Mens pengene tidligere først og fremst har blitt brukt på barna, skal nå hele familier få hjelp for å komme seg ut av fattigdom.
– Planen er å gå inn i noen aktuelle familier og jobbe helhetlig både med barn og foreldre. Dette har blitt gjort i liten grad før. Målet er å hindre at fattigdom går i arv fra generasjon til generasjon. Det er den eneste baerekraftige måten å jobbe på for å bryte mønstre, sier Inge Takle Maestad (KrF).
Bystyret satte i budsjettet for 2018–2021 av tre millioner kroner årlig til bekjempelse av barnefattigdom. Tirsdag og onsdag behandler politikerne hvordan disse tre millionene skal brukes.
Storhaug og Hundvåg Flertallspartiene (H, V, KrF, Frp og Pp) vil gå inn for omtrent det som er rådmannens forslag, altså blant annet etablering av et prosjekt for å hjelpe fattige familier. Rådmannen foreslår at pengene skal brukes på familier på Storhaug og Hundvåg. Konkret foreslås det at 1,4 millioner skal brukes til å opprette to stillinger som familiekoordinator.
Det finnes allerede et tilsvarende prosjekt i Kristiansand, og planen er at Stavanger skal vaere med i et forskningsprosjekt sammen med Kristiansand.
– Vi skal blant annet jobbe for å få barn inn i ulike fritidsordninger og å hjelpe foreldrene med deres utfordringer. Dette kan for eksempel vaere knyttet til rus eller å komme seg ut i arbeid, sier Maestad, som snakker på vegne av flertallspartiene.
Kontingent
Resten av pengene skal blant annet brukes til å satse videre på prosjektet «Nye muligheter i Kvernevik». Helt konkret skal det bevilges penger til gratis deltidsplasser i SFO og til en prosjektstilling for veiledning til utsatte familier.
Videre skal det bevilges penger til å øke antall opplevelseskort, å redusere deltakeravgiften i Fiks Ferigge Ferie og en sum skal brukes til kontingenter og utstyr for at barn og unge skal få vaere med i frivillige lag.
Politikerne har også bedt om en ny, helhetlig tiltaksplan mot barnefattigdom.
Barnefattigdom ble sist politisk behandlet i mars. Da sendte politikerne rådmannens forslag tilbake. Et flertall mente at det var satt av for mye penger på utredning og for lite på konkrete tiltak.
– Jeg synes det rådmannen kommer med nå er et veldig godt svar på bestillingen vi gjorde sist, sier Maestad.
– Hva vil disse tiltakene gjøre med den økende barnefattigdommen i Stavanger?
– De vil gjøre to ting: vi vil få resultater i form av at vi klarer å bryte mønstre slik at ikke fattigdommen går i arv. Videre vil ikke barna som er i en sånn situasjon kjenne på utenforskapet på samme måte i og med at flere får vaere med i fritidsaktiviteter.
– Er tre millioner årlig nok? – Jeg tror ikke det er nok til at vi fjerner problemet. Men dette er en ekstra innsats bystyret har sagt at vi skal gjøre i tillegg til andre tiltak. Å jobbe på nye måter vil også gi oss ny informasjon om hva som kan fungere.
Fornøyd
Rådmannen har tatt politikernes beskjed om ikke å bruke av de tre millionene på en konferanse om barnefattigdom og på utredning. Nå foreslås det at konferansen blir selvfinansierende.
– Nå synes vi at administrasjonen har kommet med mange gode presiseringer og vi synes det er bra at man i større grad retter blikket mot Kvernevik. De har tatt inn i forslaget mange punkt som Arbeiderpartiet har foreslått videre, for eksempel veiledning og støtteordninger, sier Arnt Heikki Steinbakk (Ap), som sitter i kommunalstyret for levekår.
Han understreker at Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag foreslo å bruke fem ganger mer på å forhindre barnefattigdom, men mener det er bra at pengene i de vedtatte budsjettrammene brukes mest mulig på praktiske tiltak.