Hvor mye betaler vi egentlig for vindkraften?

ENERGI: Kraftbransjen ynder å fortelle oss at vindkraften er billig, men det er en misvisende påstand.

Gjennom el-sertifikatene og andre subsidier betaler vi i virkeligheten det dobbelte av markedsprisen.

I følge Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) kraftrapporter for 2017 produserte vi totalt 148 TWh kraft og hadde et bruttoforbruk på 133 TWh. En TWh er en milliard kilowatt-timer (KWh). Kraftoverskuddet ble eksportert. All ny vind- og vannkraft vi bygger ut må følgelig også eksporteres. Av den totale kraftproduksjonen var 81 TWh såkalt «beregningsrelevant elforbruk» som vi måtte betale el-sertifikat avgift på 3.2 øre/KWh for. Det kan høres lite ut, men det utgjorde i 2017 en ekstra avgiftsinnbetaling på 2600 millioner kroner fra norske kraftforbrukere til kraftbransjen.

Subsidie på 34 øre

Men bare 8,4 TWh av de avgiftspliktige 81 TWh var faktisk ny vindog vannkraft produsert i

Norge under el-sertifikatordningen – altså en tiendedel av det vi betalte for! Resten er i hovedsak gammel vannkraft bygd lenge før sertifikatordningen. Deler vi den totale avgiftsinnbetalingen (2600 millioner kroner) på 8,4 TWh får vi netto betalt avgift per KWh ny norsk fornybar kraft. Det blir 31 øre per KWh. Ikke nok med det! For et par år siden klarte vindbransjen etter mye syting å få redusert avskrivningsperioden fra 20 til fem år, men bare for vindkraft. Det utgjør en ytterligere støtte på 3 øre per KWh til vindkraften. Staten dekker den i form av tapt proveny. Da er vi oppe i en subsidie på 34 øre for vindkraften. Tilfeldigvis var snittprisen for kraft i 2017 også 34 øre. Vi betalte altså dobbelt opp for denne nye kraften – 68 øre per KWh.

Å smøre avgiftene bredt ut over slik at enhetsprisen ser lav ut, er et gammelt avgiftsgrep som kamuflerer den virkelige størrelsen på subsidiene

Tallenes tydelige tale

Kraftbransjen vil selvfølgelig argumentere med at dette tallet fremkommer pga. den felles sertifikatordningen med Sverige. De vil også hevde at sertifikatprisen de får er lavere. Men ingen kommer utenom tallenes tydelige tale for hva forbrukerne betalte og hva kraftbransjen produserte i Norge.

Å smøre avgiftene bredt ut over slik at enhetsprisen ser lav ut, er et gammelt avgiftsgrep som kamuflerer den virkelige størrelsen på subsidiene. Da er det lett for oss å miste forståelsen for den reelle størrelsen på beløpene og dermed også av hva som egentlig foregår.