Kulturpolitikarane sa nei til å undersøka langtidseffektane av Stavanger 2008
KULTURBYÅRET: Stavangers kulturpolitikarar sa nei til forskingsprosjektet som ville undersøka langtidseffektane av det europeiske kulturhovudstadsåret. – Eg ser langtidseffektane kvar dag, seier leiaren i kulturstyret, Annamaria Gutierrez (V).
– Me meinte det ville vera interessant å følgja opp dei tidlegare undersøkingane våre og finna ut korleis det står til i Stavanger ti år etter kulturhovudstadsåret, seier professor Hilmar Rommetvedt ved forskingssenteret Iris.
Rommetvedt har forska på kultur sidan 1970-talet, og Iris har gjennomført fleire kulturundersøkingar i Stavangerregionen. Blant anna gjennomførte forskarane - på oppdrag av Stavanger 2008 - to undersøkingar, i 2007 og 2009. Målet var å finna ut korleis innbyggarane og kulturaktørane såg på året og sjå om det var forskjellar i folks kulturbruk og -haldningar rett før og rett etter kulturhovudstadsåret. Eit hovudpoeng med Stavanger 2008 var nemleg å påverka folks kulturbruk og haldningar.
– Då me la fram desse undersøkingane i 2009, var fleire av kulturpolitikarane i Stavanger positive og meinte at dette måtte følgjast opp med nye undersøkingar på sikt, seier Rommetvedt.
Langtidseffektene?
I saksframlegget Stavangers kulturpolitikarar fekk i hendene til sitt møte i juni i fjor stod det: «Det er en allmenn oppfatning at det viktigste suksesskriterium for en kulturhovedstad er å oppnå langtidseffekter. Årene etter et kulturhovedstadsår er i så måte viktigere enn selve kulturåret.»
Iris foreslo i fjor fire ulike delprosjekt for å finna ut av korleis det stod til ti år etter. Rådmannen tilrådde at Stavanger kommune sa ja til å gjennomføra eitt av dei: «Varige spor frå Stavanger 2008». Her ville forskarane studera gjenlevande prosjekt som blei starta eller finansiert av Stavanger 2008 - som arkitekturprosjektet «Norwegian Wood», leikeplassen «Geoparken», kunstprosjektet «On the Edge» og litteraturprosjektet «Hele Rogaland leser». Kva var dei sentrale faktorane som gjorde at desse prosjekta var vellukka og sette varige spor? Forskingsprosjektet skulle kosta 250.000 kroner.
– Viktig forsking
– Eg meinte det var viktig å forska på etterverknadene av kulturhovudstadsåret fordi me stadig proklamerte at Ittepå var så viktig. Å koma med ei undersøking året etter kulturhovudstadsåret er greitt nok, men du får ikkje god innsikt i etterverknadene før ein del år etterpå. Me treng dokumentasjon. Elles fell mykje i grus, seier tidlegare kultursjef Rolf Norås. Han var sterkt engasjert både i Stavangers søk-