Sykkelløp sett bakfra
KOMMENTAR: En stund trodde jeg det var prostataforeningen som var på sykkeltur, men etter fire timer i følgebil nummer 3 på kongeetappen i Tour des Fjords er også jeg frelst for sykkelsporten.
Av og til får man et tilbud det er umulig å si nei til. Jeg vet ikke hvem som dro i trådene, men Aftenbladet fikk tilbud om å bli med i følgebil nummer tre. Nummer én var presidenten, nummer to var legebilen og nummer tre var oss.
Tisserne
Det er utrolig hvor lite det går an å vite om sykkelritt. Jeg visste mindre. Nå er jeg frelst. For en sport. For et folkeliv.
Jeg ble tildelt to støttekontakter. Jan Erik Fjotland og Morten Forus fra Spinn Sykkelshop. Jeg følte det litt slik de gamle grekerne må ha følte det den gang de dro til Delfi for å snakke med orakelet. Disse gutta kunne alt. Fjotland kunne til og med kjøre bil.
Hva er det jeg husker best turen mellom Farsund og Egersund? Tissingen. Syklister tisser hele tiden. Jeg har aldri sett så mye tissing. De tisset og tisset. Det kunne til tider minne om en tur med prostataforeningen. Noen stanset og tisset i veikanten. Andre tisset syklende. Jeg trodde først det var kjølevann fra sykkelen, men strålen kom fra tissefanten. De tisset syklende. Jeg tør ikke en gang tenke på hvordan kvinner må ha det på lange sykkelritt.
Etter Tour des Fjords vet jeg to ting om sjåføren min, Jan Erik Fjotland: Han elsker sykkelsport og han hater fartsdumper. Sett fra følgebilen virket det som om Egersund var rammet av byllepest. Det føltes som om vi hoppet fra fartsdump til fartsdump.
Dirigerer fra takluka
Så var det mannen på taket. Sjåfør Jan Erik laerte meg om mannen på taket. Det sto nemlig en mann i luka på bilen foran oss og viftet med armene. Han laget idiottegn til pannen og pekte på øynene og så stort sett oppgitt ut fra Farsund til Egersund. Det var sjefen sjøl. Presidenten. Hollender. Dommer og rittleder. Han kommanderte biler fram i rekka og bak i rekka. Kun én gang sprakk fasaden og han la bort geistikuleringen. Det var i Jøssingfjord. Her måtte til og med «John Cleese» kapitulere og finne fram kamera. Det var et mektig syn å se syklistene i den eneste fjorden i Tour des Fjords.
For et par dager siden var jeg litt sur på Stavanger.
Jeg tenkte at det var dårlig gjort å arrangere Hammer Stavanger rett etter Tour des Fjords. Jeg merket jo at Hammer ble viktigere enn okka sykkelritt i Aftenbladet. Sjåfør Jan Erik laerte meg at jeg tok feil. Grunnen til at det deltok rekordmange World Tour-lag i Tour des Fjords var nettopp at de også skal vaere med i Hammer, et ritt som lagene er med og eier.
Folkefest, ingen sure miner
Det hender jeg går på en fotballkamp. Da vet jeg så pass at jeg forstår spillet. Min påstand er at nesten ingen som heier på rytterne i et sykkelritt, er interessert i resultatet. Det handler kun om folkeliv. Tankene gikk til Sommerbåten og Sommertoget. Det er den samme greia. Når Mandsangerne i Egersund tar på seg kortbuksa og heier på folk som sykler, da er det alvor. Hva er det som får en revisor til å kle seg ut som en kylling og løpe kaklende langs veien? Eller hva var det som fikk den lubne dama på Haua til å sitte på en ergometersykkel i veikanten mens de magre atletene suste forbi?
Jeg var rørt av å se egersundere juble til rytterne i et antall som må ha vaert større enn innbyggertallet. For en fest, for en sport for en begeistring. I Stavanger er folk sure for at veiene stenger i noen timer. I Egersund jubler vi for at veiene stenger så vi kan folkefeste i noen timer. Den forskjellen bør løpsarrangører merke seg.