Den grenseløse
OREGON: – Jeg håper jeg kan inspirere andre. Har du lyst til å drive noe langt? Kjør på. Jobb hardt. Det er veldig mye som er mulig, sier Jakob Ingebrigtsen (17).
I en hotell-lobby, i en liten by på den amerikanske vestkysten, sitter en 17-åring fra Sandnes og forteller om livet sitt som idrettsutøver. Capsen sitter bak fram. Han er kledd i svart. Han er fremoverlent. Han smiler mye.
Å si at ting har gått veien rent friidrettsmessig for Jakob Ingebrigtsen, ville vaert en kraftig underdrivelse. Allerede som 10-åring markerte han seg med å løpe den 8 kilometer lange turstien rundt Stokkavatnet i Stavanger på under 30 minutter. Han fortsatte å levere gode resultater som 11-åring. Framgangen vedvarte da han ble 12. Og plutselig hadde Jakob Ingebrigtsen valgt karrierevei, uten helt å vaere klar over det selv.
– Jeg skjønte ganske tidlig at jeg kom til å bli god. Det ble fort for sent å snu. Jeg tok aldri et bevisst valg, jeg tenkte aldri at dette skal jeg satse på, men når du er såpass bra til noe, er det jo dumt ikke å gjøre det fullt ut, sier Jakob Ingebrigtsen til Aftenbladet i USA.
I dag er 17-åringen fra Lura en av verdens mest talentfulle løpere. Han jaktes av sponsorer og inviteres til de største stevnene. Han konkurrerer mot folk som er dobbelt så gamle, og i fjor satte han perser og årsrekorder nesten hver gang han tok på seg piggskoene. Han har vunnet en rekke aldersbestemte gull i EM. Han har dominert senior-NM på hjemmebane. Han har presset kroppen til det ytterste og løper gjerne til alt blir svart hvis det er det som må til for å vinne.
Drivkraften er unik, mentaliteten helt spesiell. Hvor kommer det fra? Hvorfor har han denne viljestyrken og den indre stemmen som tvinger ham videre – selv når alle cellene i kroppen hans ber ham gjøre det motsatte? Hva er det som gjør at nettopp Jakob Ingebrigtsen velger å fortsette der de andre gir seg?
–Kanskje er det de tingene som skiller meg litt fra resten? At jeg synger når jeg blir sliten og løper til det svartner. Det er jo ikke behagelig, men det kan godt vaere at det sier noe om en viljestyrke og mental tøffhet. Jeg har god trening der. Det er kanskje ikke så mange andre som går helt i kjelleren på samme måte.
– Liker du smerte?
– Vi er ikke noen smerteslitere, altså. Men noen ganger må du ha det vondt for å vinne, og det aksepterer jeg. Å komme først i mål er hovedmotivasjonen min. Det er det viktigste som finnes.
Et godt stykke arbeid
– Om Jakob har et spesielt talent for løping?
Gjert Ingebrigtsen fnyser.
– Du kan gjerne si at Jakob har et talent. Men det talentet handler om å sette seg mål, og om å jobbe hardt for å lykkes. For all del. Han responderer bra på trening. Men han har ikke fått noe gratis, altså, hvis det er noen som tror det. Vi jobber hardt for alt vi oppnår. Det tror jeg er sunt. Det er altfor mange som har et medfødt talent, men som kaster det bort, sier trenerpappaen som er regissøren bak sønnens utvikling.
Og kanskje er det nettopp dette som er Ingebrigtsen-brødrenes fremste egenskap. Evnen til å sette seg mål. Og evnen til å gjøre jobben som kreves for å nå målene. Det er mange som kan ønske å bli verdens beste 1500-meterløper. Men foreløpig er det bare tre i hele Norge som har vist seg villige til å trene de to-tre daglige øktene som kreves over mange år for å utfordre kenyanerne på den klassiske distansen. Alle tre heter Ingebrigtsen.
I tillegg til treningsdisiplin og sterk vilje, har 17 år gamle Jakob også andre ferdigheter som skiller ham fra konkurrentene. Evnen kroppen hans har til å ta opp oksygen i blodet når han løper på maks, er unik. Det gjør at han kan holde høy fart over tid uten å stivne i muskulaturen.
Du kan se det på stilen. Det ser så lett ut når han glir over underlaget. Steget er elegant, løpesti-