Origi spilte fotball med en mangokjerne og laerte norsk av Davy Wathne

FOTBALL: Arnold Otieno Origi er Sandnes Ulfs største profil og en av de beste keeperne i norsk fotball. Det begynte med en mangokjerne som ball i storbyen Nairobis fattigste bydel.

–En tur til Norge endret livet mitt, forteller Arnold Origi på perfekt norsk i samtale med Aftenbladet.

Oppfostret hos tante

Han var 12 år, bodde hos tanten, søster til moren som døde da Arnold var et lite barn, 50 kvadratmeter i blokk, fem, seks personer på felles flate, rommet bare avdelt med gardiner, naer 50 leiligheter i blokken. Alle delte de på ett bad og én do.

Faren, Austin Odour Origi, var kaptein på Kenyas landslag og beste klubblag, Gor Mahia, han er den eneste kenyaneren som har løftet pokalen etter seier i Confederations cup, Afrikas mesterliga.

Etter at moren døde, giftet han seg på nytt, men på afrikansk vis fikk ikke lille Arnold flytte med til stemoren.

Derfor ble han oppfostret hos tanten.

Fikk ikke alltid frokost

– Det hendte vi ikke fikk frokost, bare middag. Og melk hadde vi nesten ikke, noen centiliter bare til fordeling i en kopp te til hver. Så kom jeg til Norge, til Brumunddal, til Norway Cup.

– Kunne drikke så mye melk jeg ville, et helt fullt glass, sier Arnold Origi nesten drømmende tilbake til den uvirkeligheten som møtte en 12-åring fra de karrigste kår i bydelen Mathare i Nairobi.

Arnold Origi elsket fotball fra han tok sine første skritt, begynte å sparke flaskekorker, spilte og trikset med mangokjerner på skolen. Som seksåring fulgte han med Kamerun under fotball-VM i Italia i 1990. Gikk langs

Ball av papir og strikk

– Etterhvert laert vi å lage ball av papir og strikk, men både ballen og vi guttene måtte tåle hard medfart på ujevne grusbaner.

Guttungen tålte og trente mye, kjempet med rundt 1000 gutter i Mathares ungdomsklubb, Mysa, Mathare Youth Sports Association. Hvert år fikk 10 gutter en tur til Norway cup med støtte fra den veldige Strømmestiftelsen.

I 1996 ble Arnold Origi plukket ut. 12-åringen var lagets målmann.

– Ikke bare fikk vi mat, kunne spise og drikke så mye melk vi ønsket, vi fikk trene på gress. På Sveum, det er ikke den beste banen, men for oss var det Ullevaal stadion, jeg kunne slenge meg uten å få vondt, smiler keeperen.

Turen som endret hele livet –Vi fikk se kamp på Ullevaal mellom Vålerenga og Lyn, fantastisk stemning med Klanen. Det var da jeg bestemte meg: Dette vil jeg oppleve og dele med mine barn.

–I Kenya snakket folk bare om England og Premier League, men Norge er fantastisk, her kunne jeg komme naermere drømmen. Jeg tenkte: «Her kan du få det godt hvis du jobber hardt. Her er det muligheter for alle.»

– Den turen i 1996 endret livet mitt.

Norsk familie betydde mye

– Jeg bodde hos en familie i Brumunddal, fantastiske folk, de fulgte meg opp, sendte penger til skolegang, de kom til Kenya før jul hvert år, de ga meg klaer, fotballsko og keeperhansker, forteller 34-åringen og blir blank i blikket. Han kunne ikke vaert mer takknemlig.

(PS: Da Origi spilte for Sandnes mot Hamkam nylig, var familien der - ingen fikk flere klemmer etter kampen.)

Da 12-åringen kom hjem til Nairobi, Mathare og sportsklubben Mysa, trente han enda hardere. Han hadde bestemt seg, han skulle bli proff, og han hadde gode forutsetninger.

Origifamilien er en av tre dominerende fotballfamilier i det østafrikanske landet som er mest kjent for sine fantastiske løpere.

Far Austin er allerede nevnt, to onkler spilte også på topplag i hjemlandet, og den fjerde, onkel Michael «Mike» Okoth Origi, er den mest kjente kenyanske fotballspilleren gjennom alle tider.

Han ble profesjonell i Belgia, har spilt for flere topplag og fikk kamper i Champions League for Racing Genk.

Søskenbarn i Liverpool Sønnen hans og Arnolds søskenbarn, Divock, er Liverpoolspiller som denne sesongen har vaert utlånt til Wolfsburg i 1. Bundesliga. 22–åringen er belgisk landslagsspiller.

I et intervju med Arve Vassbotten, digital redaktør for Liverpools offisielle supportere i Norge, forteller Divock Origi at 12 år eldre Arnold er storebroren han aldri fikk:

«Arnold har vaert der for meg i mange avgjørende øyeblikk i karrieren min. Han var der da jeg signerte min første kontrakt i Genk, da jeg dro til Lille, var han der. Han vil alltid det beste for meg, og prøver å hjelpe meg så mye han kan.»

«Våre fedre overførte sin lidenskap for fotball til oss, og viste hva man kan oppnå med hardt arbeid. Vi hadde veldig forskjel-