Nye tiltak i kampen mot fattigdom
STAVANGER: Det er bred enighet om at det å få folk i arbeid, er den beste hjelpen i kampen mot fattigdom. Men la oss også forsøke med noen nye forslag til helt nye tiltak som er spesielt rettet inn mot barn og unge, og mot at fattigdom skal gå i arv.
På tvers av det politiske spekteret er dette noe som tas på alvor, og som vi gjør noe med. Partier som ikke har vaert i regjering, har eplekjekt hevdet at fattigdom i Norge naermest kunne fjernes med et pennestrøk, hvis bare viljen var der. Muligheten til å selv komme med det pennestrøket, fjernet troen på at det var så enkelt.
Forrige måned la Statistisk sentralbyrå (SBB) nye tall på bordet. 101.000 barn i Norge lever nå i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Antallet har steget jevnt og trutt siden starten av 2000-tallet. Det steg under den rødgrønne regjeringen, og har fortsatt under dagens borgerlige regjering.
Hvordan kan vi snu denne trenden når verken rødgrønne eller blå-grønne regjeringer har klart å snu den så langt?
Med fakta som utgangspunkt
For det første må vi snakke åpent om hva som faktisk er situasjonen. Da kommer vi ikke utenom at mye av veksten i antallet fattige i Norge skyldes at mange har kommet til Norge fra fattigere land, og gjerne selv opplever at de har blitt rikere. Vi må også kunne snakke om at problemer ikke bare løses med økt bruk av penger i støtte til den enkelte. Det er et faktum at mange som i Norge regnes som fattige, av ulike grunner sender betydelige pengebeløp ut av landet.
Denne påpekningen av sammenhenger betyr ikke at vi skal si at løsningen på fattigdomsproblemet er å stenge grensene for flyktninger eller arbeidsinnvandrere. Det bortforklarer heller ikke at vi også finner fattigdomsproblematikk blant folk som har vaert etniske nordmenn tilbake til da Norge lå under Danmark. Og problemet blir ikke mindre selv om vi har en logisk forklaring på hele eller deler av årsakene.
Det å snakke om vanskelige sammenhenger, får verdi om det brukes positivt. Ikke minst er det viktig å sørge for at fattigdom ikke biter seg fast i generasjoner. Selv om foreldrene kan føle at de, ut fra sin bakgrunn, har det veldig bra som fattige i Norge, så vil barna deres sammenligne seg med klassekamerater og naboer. Det er i Norge bred enighet om at det å få folk i arbeid er den beste hjelpen folk kan få i kampen mot fattigdom.
Noen forslag
Men la oss også forsøke med noen nye forslag til helt nye tiltak som er spesielt rettet inn mot barn og unge, og mot at fattigdom skal gå i arv. y Knytt ytelser fra det offentlige til krav om deltakelse i aktiviteter som fremmer integrering i det norske samfunnet, og gjør det lettere å stå på egne ben i fremtiden. For eksempel kan dette vaere aktuelt i forhold til å kunne kreve at barn får gå i norsk barnehage, for å laere språk og kultur før man begynner i grunnskolen. y Vi må endre måten vi driver videregående skole på. Veien ut av fattigdom går via arbeid. Veien til arbeid går via utdannelse. I Stavanger har alle skolene en miks av barn med ulik sosial bakgrunn, men vi tildeler ekstra ressurser til skoler i områder med ekstra levekårsutfordringer. Når elevene kommer til videregående skole blir forskjellene i bakgrunn og utfordringer mye større. Noen skoler må man ha naer 5 i snitt på for å komme inn, mens andre skoler med allmennfag har elever med veldig lav mestring og motivasjon for videre skolegang. Men fordelingen av ressurser tar ikke nødvendigvis god nok høyde for disse åpenbare forskjellene. Vi bør styrke ressursene og ha mer fleksible arbeidsformer, for få de elevene som sliter mest med skolen, gjennom skoleløpet og ut i arbeid. y La oss kopiere tiltak som UngInvest Arbeidsinstituttet Buskerud, der det skreddersys opplegg for ungdom som ikke vil sitte på en skolepult i 13 åe. y Vi må sørge for at de ordningene vi allerede har for at barn og ungdom i fattige familier skal kunne ta del i vanlige fritidsaktiviteter, når ut og blir brukt. Her har de i mange år vaert gode ordninger, men der vi ser at de som kunne fått penger ikke vet om, eller av andre grunner ikke tar ordningene i bruk. y Still krav om innsats, og gi tilbud om deltakelse. Og sørg for at det alltid lønner seg å arbeide noe, og enda mer å arbeide mye. De aller, aller fleste ønsker å vaere i arbeid og tjene sine egne penger. Men der er også situasjoner der vi i vårt fantastiske velferdssamfunn har laget systemer der det kan straffe seg økonomisk å prøve å leve av egen inntekt, fremfor å motta støtte.