Småskadet Eriksen må få en makker på topp
KOMMENTAR: En skarp, skadefri Kent Håvard Eriksen mestrer alenerollen som spiss. Nå er han småskadet og bør få støtte på topp hos Sandnes Ulf.
Før årets sesong valgte trener Bengt Saeternes og assistent Bojan Zajic å legge om formasjonen, fra 4-4-2 der de fire på midten opptrådte i en såkalt diamant, til 4-32-1, altså med alenespiss og to spillere litt bak til hver sin side.
Det gjorde de blant annet fordi årets spillertyper tegnet til å passe i en slik oppstilling; en naturlig og klok tanke når du disponerer typer som nevnte Eriksen samt nykommerne Erixon Danso og Niels Vorthoren.
Fungerte bare én kamp
Den siste treningskampen i Marbella i mars fungerte opplegget optimalt. Mot det finske mesterlaget HJK Helsinki beviste Eriksen at han kan nedkjempe naer sagt hvem som helst, også alene. Han var en pest og en plage for massive HJK-stoppere, han skaffet straffespark, han scoret.
Kort sagt: Kent Håvard Eriksen var banens beste. I serien har det ikke fungert. Etter 10 kamper står han med fire mål, ikke fryktelig langt etter et skjema til 20, men bak tallene finner du at han scoret ett mot Strømmen i første kamp og tre, derav to fra straffemerket, mot en synkende Florø-skute.
Når heller ingen av lagkameratene skiller seg ut med saerlig stor scoringsstyrke, forstår du hvor jeg vil:
Sandnes Ulf må ta grep for å score flere mål.
– Jeg vet jeg har evnen til å skape noe på egenhånd, men jeg har noen skavanker og har hatt det en stund. Et vondt kne, en vond ankel. Jeg har troen, men det er nødvendig å vaere hundre prosent skadefri, sa Eriksen til undertegnede etter å ha gått målløs av banen mot Mjøndalen søndag kveld.
To som utfyller hverandre
– Samtidig er det riktig å påpeke at Kjell Rune (Sellin) og jeg scoret mye og hadde mange assist til hverandre i fjor, tilføyer Eriksen.
Nettopp det er mitt poeng.
Eriksen og Sellin scoret henholdsvis 15 og 11 mål da de spilte sammen forrige sesong. 3. og 13. plass på statistikken for Obosligaen, dessuten hadde de til sammen 12 assist.
Etter en tredjedel av sesongen ligger Sandnes Ulf på tredjeplass og kan bli passert av Jerv og Ull/Kisa som begge har én kamp til gode, men posisjonen poenget bak Viking på andreplass er nesten perfekt for en utfordrer.
Samtidig er det slik at de lyseblå ved å se bak resultatene må få en dobbel tanke: y Det kunne sett atskillig verre ut dersom ikke Arnold
Origi hadde reddet flere poeng. y Det kunne sett atskillig bedre ut dersom laget
hadde scoret samtidig som Origi reddet.
Fordi: Sandnes Ulf var heldig med 0-0 mot Hamkam, 0-0 mot Jerv, 1-0 mot Levanger og 2-1 mot Tromsdalen. Mot Mjøndalen ble det sågar 0-1 tap etter en sterk andreomgang. Uten uttelling. y Sandnes Ulf har scoret 16 ganger, mens laget har
sluppet inn 12. y Lederlaget Ålesund har scoret 23 og sluppet inn 9. y Viking på andreplass har scoret 23 og sluppet inn 14. Med andre ord: Får Sandnes Ulf høynet scoringsfrekvensen, så kommer poengene. Defensivt holder laget.
Derfor, og i alle fall i denne perioden når Eriksen sliter med skader som det vil ta tid å lege med tett kampprogram, ville jeg lagt om til to spisser, én til å avlaste, én til ta oppmerksomhet, gi Eriksen bedre vilkår som målgjører og pasningslegger.
Alternativene er mange, Erikson Danso, Vegard Østraat Erlien, Niels Vorthoren, Kachi Ugwuadu. Dessuten ville unge Erlien passet utmerket i tierrollen, den slepne ballbehandleren, den lure pasningsleggeren som scorer selv, den fremste i diamanten.