– Må vaere halvdød for å få sykehjemsplass i dag
STAVANGER: Appolitiker Linda Krüger mener terskelen for å få sykehjemsplass i Stavanger, er for høy. Høyre-politiker Eivind Reiten er lei av maset om sykehjemsplasser.
Mandag skrev Aftenbladet om Ingunn Kristiansen (65), som sliter med å klare seg hjemme og som helst ville vaert lenger på sykehjem. Hun har en rekke lidelser og klaget blant annet på at hun måtte gå på do i en dostol på soverommet.
Linda Krüger (Ap), medlem i kommunalstyret for levekår, reagerte sterkt da hun leste artikkelen.
– Hvis ikke hun har krav på sykehjemsplass, så forstår jeg ikke hvem som skal ha det. Hvor mange uker hun allerede har fått, er ikke det som skal telle, men hvor mange uker hun faktisk trenger. Man må visst vaere halvdød for å få plass på sykehjem i Stavanger i dag, sier Krüger.
– Må tilpasses behov Ap-politikeren mener at det er lett å glemme at ikke alle ønsker å bo hjemme.
– Det handler om ensomhet og utrygghet. Vi må tilpasse oss de eldres behov. I dag venter 60– 70 personer på sykehjemsplass i Stavanger. Mange av dem opptar korttidsplasser som andre trenger. Det er derfor Ap vil bygge et nytt sykehjem. Det skal vaere en plass ledig når noen trenger den, mener Krüger, som selv har jobbet 15 år som sykepleier, de fleste i eldreomsorgen.
Krüger medgir at det ikke er spesielt uvanlig å ha en dostol hjemme, men mener at tilstanden til Kristiansen, med alle lidelsene og problemene med å bo hjemme, burde tilsi et annet tilbud fra kommunen.
– Jeg vil si at dette er på grensen til uforsvarlig, sier levekårspolitikeren.
Har nok plasser
Kåre Reiten, fastlege og leder i kommunalstyret for levekår for Høyre, er helt uenig.
– Som politiker er det vanskelig å gå inn og overstyre den saksbehandlingen som gjøres av de ansatte. Men ut ifra det jeg leste, virker det som kommunen har gjort det som er rimelig i denne saken.
Og det er ikke slik at Stavanger har for få sykehjemsplasser, ifølge Høyre-politikeren. Kommunen har rundt 1100 plasser, noe som tilsvarer den statlige normen på 25 prosent av antall 80-åringer blant innbyggerne. Av de rundt 70 som står på venteliste til permanent sykehjemsplass, bor 40– 50 på korttidsplasser i påvente av fast plass. Resten er på sykehus eller mottar hjemmebaserte tjenester, opplyser Reiten.
– Å ha 60–70 på venteliste er ikke mye når vi har 1100 plasser. I snitt lever sykehjemspasienter i to-tre år, bemerker Reiten.
Hjemme best
Ifølge Høyre-politikeren må de som bare har fysiske handikapp, i større grad belage seg på å bo hjemme, noe de aller fleste også ønsker.
– 85 prosent av de som bor på sykehjem i Stavanger, har demens og kan ikke bo hjemme. Men de andre bør så langt det er mulig bo hjemme. Hvert tiende år øker levealderen med to år. En jente som blir født i dag, har en stipulert alder på 100 år. Vi har verken økonomi eller nok folk til å dekke opp for den økende eldre befolkningen med flere sykehjemsplasser.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil antall personer over 65 år øke med 60 prosent før 2040. 220.000 nordmenn er over 80 år i dag. I 2040 er dette tallet trolig doblet. Men selv om levealderen øker, behøver ikke det bety at vi blir sykere. Ifølge en SSB-undersøkelse svarer seks av ti hjemmeboende 80-åringer at de har god eller svaert god helse. Sju av ti sier at de ikke har sykdommer som begrenser dem i hverdagen.
–Altfor mye av diskusjonen handler om sykehjemsplasser og atter sykehjemsplasser. Leve hele livet-prosjektet i Stavanger, som gjør at de aller fleste eldre kan bo hjemme hele livet, er den eneste måten å gjøre det på. Det er derfor stortingsmeldingen «Leve hele livet» er en kopi av Stavanger-modellen, sier Kåre Reiten.