Dårlig utredet barnehagenorm
LEDER: Stortinget har vedtatt ny bemanningsnorm for barnehagene. Men uten å vite hva den koster og uten en skikkelig utredning av mulige konsekvenser.
På torsdag ble den omstridte bemanningsnormen for barnehagene vedtatt i Stortinget, sammen med resten av revidert statsbudsjett.
Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre ble enige med KrF om normens innhold.
Ifølge normen skal det fra 1. august vaere maks tre barn under tre år per voksen, og maks seks barn over tre år per voksen i norske barnehager.
Det høres fint ut, men kritikken har haglet.
Blant annet fra foreldre. 27.000 har skrevet under på et opprop til stortingspolitikerne og i går ble barnehagebarn holdt hjemme i protest mot den nye normen. Demonstrasjoner ble holdt flere steder i landet.
Foreldrene mener blant annet at minimumskravene til bemanning må gjelde hele dagen. Dette er det samme kravet Utdanningsforbundet har hatt.
Aftenbladet skrev nylig om en gjennomgang ved fem ulike barnehager i Stavanger. Denne viste at alle ansatte var til stede ved de ulike avdelingene i snitt bare to timer daglig.
KrF fikk gjennom at bemanningsnormen i barnehagene skal finansieres med 100 millioner statlige kroner. Men dersom regjeringens bemanningsnorm skulle gjelde hele åpningstiden ville det kostet rundt
13,8 milliarder kroner ekstra i året, skrev kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i et brev til Stortinget i april.
Og ifølge beregninger KS har gjort vil bemanningsnormen vaere underfinansiert med
1 milliard kroner i 2021.
Det har ført til et opprør også blant kommunepolitikere, som mener at Stortinget nå pålegger dem en norm de må ta regningen for. Det kan få betydning for andre prioriteringer i kommunene, mener de.
Arild M. Olsen, administrerende direktør i PBL
(Private Barnehagers Landsforbund), har advart mot konsekvensene av å innføre bemanningsnormen dersom det ikke settes av nok penger. Spesielt små barnehager står i fare for å måtte legge ned driften.
Olsen mener at den nye normen ikke er godt nok utredet. Det mener også stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet Torstein Tvedt Solberg.
En annen norm, laerernormen, ble vedtatt under budsjettbehandlingen i fjor høst. Også denne etter press fra KrF.
Fra 1. august skal det vaere maksimalt 16 elever per laerer i 1. til 4. trinn og 21 elever per laerer i 5. til 10. trinn. Også denne normen baerer preg av å ikke vaere godt nok utredet.
Det er gode tanker og intensjoner som ligger bak begge normene. Tanken er at både skoleelever og barnehagebarn skal få en bedre og tryggere hverdag.
Men begge normene er vedtatt uten nok kunnskap om både kostnad og en skikkelig utredning av mulige konsekvenser. Da er det bare å vente på resultatet.
Ifølge beregninger KS har gjort vil bemanningsnormen vaere underfinansiert med 1 milliard kroner i 2021.