Gråter for datter og barnebarn

STAVANGER: Moren til Sandnes-kvinnen som er fengslet sammen med sin halvannet år gamle baby i Tunisia, fortviler over at hun ikke får vite noe om hva som skjer med datteren og barnebarnet.

Den 33 år gamle kvinnen ble arrestert i det nordafrikanske landet 15. mai. Moren i Stavanger sier hun ikke har hørt et ord fra norske myndigheter om hvordan datteren og hennes halvannet år gamle barnebarn har det mens begge sitter innelåst i et kvinnefengsel i Manouba utenfor hovedstaden Tunis.

– Det var en venninne av min datter som varslet meg om det som har skjedd. Fra myndighetene hører jeg ingenting. Jeg er så bekymret for dem, sier den 53 år gamle kvinnen.

Aftenbladet møter henne i leiligheten hun bor i like utenfor Stavanger sentrum. Hun er tydelig fortvilet, og bryter ut i gråt flere ganger underveis i samtalen.

Ikke kontakt

– Jeg tenker på dette hel dagen. Det går utover nattesøvn, matlyst og livskvalitet. Et fengsel i Afrika er ikke et sted for hverken en vestlig kvinne eller en liten jente på halvannet år. Jeg lurer veldig på hvorfor min datter ikke har fått lov til å ringe hverken meg eller sin norske advokat. Det var jeg som varslet ham. Han hadde heller ikke hørt fra norske myndigheter at mine kjaere satt bak lås og slå bak murene i Tunisia, sier moren.

33-åringens advokat Svein Kjetil Lode Svendsen bekrefter at han føler seg dårlig informert om hva som skjer i Tunisia.

–Det er bekymringsfullt og brudd på grunnleggende menneskerettigheter at kvinnen har sittet fengslet siden 15. mai uten at hun har vaert i kontakt med norske myndigheter. Verken Utenriksdepartementet (UD), den norske ambassaden i Alger, politi, Interpol, barnevernstjenesten i Sandnes eller naerstående har vaert i kontakt med henne. Det finnes heller ingen som kan bekrefte om kvinnen har bistand av advokat i Tunis for å ivareta hennes rettigheter i forbindelse med fengslingen, sier Lode Svendsen til Aftenbladet.

Den 33 år gamle kvinnen er fengslet i Tunisia fordi norske myndigheter etterlyste henne internasjonalt etter at hun i april i fjor forlot Norge med sin da fire måneder gamle datter. Sandneskvinnen er siktet for barnebortføring.

Barnevernet i Sandnes forsøkte først å gi alenemoren hjelp til å klare seg på egen hånd. Ganske raskt opplevde imidlertid saksbehandlerne at tiltakene ikke syntes å vaere tilstrekkelige for å sikre jenta en trygg oppvekst.

– Livredd

Dagen før Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogaland skulle behandle en sak om omsorgsovertakelse, valgte Sandnes-kvinnen å ta med seg datteren ut av Norge. Hun skrev et brev for å forklare hvorfor hun rømte. Dette la hun i morens postkasse sammen med mobiltelefonen sin. Hun ønsket ikke at noen fra myndighetene skulle klare å kontakte henne.

– Jeg visste ingenting om dette på forhånd. Jeg skulle ønske hun ikke hadde reist fra Norge slik hun gjorde, men jeg forstår henne. Hun var livredd for å miste omsorgen for datteren sin, og følte at barnevernet ikke var villig til å gi henne sjansen hun fortjener, sier 53-åringen.

Fylkesnemnda bestemte etter rømningen at barnevernet skulle overta omsorgen for den lille jenta. Like etter ble den 33 år gamle kvinnen siktet for barnebortføring. 20. april i fjor ble det fremmet begjaering om pågripelsesbeslutning til Jaeren tingrett, slik at kvinnen skulle kunne etterlyses internasjonalt.

Nedbrutt

For to og en halv uke siden ble hun pågrepet av politiet i Tunisia. Tre dager senere ringte venninnen til 33-åringens mor for å fortelle hva som hadde skjedd.

–Jeg synes det er helt sykt, alt som har skjedd i denne saken. Det siste året har vaert det verste i mitt liv. Og nå sitter datteren min og barnebarnet mitt fengslet i Tunisia, uten at jeg får vite noe om hvordan de har det. Hvorfor har norske myndigheter sørget for å arrestere henne i Afrika når de ikke klarer å følge henne opp? Jeg får panikk av dette, og har ikke ord for hvor skuffet jeg er over norske myndigheter. Hvorfor i all verden blir ikke jeg som mor informert om at min egen datter og barnebarn er arrestert i Afrika? Jeg er så nedbrutt at jeg går helt på sparebluss. Jeg synes det er så stygt gjort, sier kvinnen.

Den 53 år gamle moren i Stavanger er selv siktet for å ha medvirket til barnebortføringen. Politiet mener hun var med og finansierte deler av flukten til datteren.

53-åringens advokat Andreas Westlye sier han har rådet sin klient til ikke å snakke om straffesaken med Aftenbladet.

–Min klient erkjenner ikke straffskyld. Utover dette ønsker vi ikke å kommentere denne siden av denne saken så lenge den fortsatt er under etterforskning. Men når det gjelder den menneskelige siden av det som nå skjer, er det å ha en datter og et barnebarn fengslet i et afrikansk land selvsagt en kjempebelastning for min klient, sier Westlye.

Den 53 år gamle kvinnen sier at siktelsen mot henne fra i mai i fjor fikk store konsekvenser for henne.

– Etter at jeg ble siktet for medvirkning, har jeg ikke våget å ha kontakt med hverken min datter eller barnebarnet mitt. Jeg har ikke hørt stemmen hennes på et år, og det gjør så vondt. Vi er tette, min datter og jeg. Og så lurer jeg sånn på hvordan barnebarnet mitt ser ut nå. Jeg har ikke sett henne siden hun var fire måneder, sier kvinnen.

– Ny sjanse

Hun sier at hun håper datteren får en ny sjanse til å ha omsorgen for sitt eget barn.

– Jeg vet hun var i dialog med barnevernet før hun ble arrestert. Min datter har hatt noen tøffe opplevelser i livet sitt, men dette har hun tatt tak i. Nå vil jeg bare at de skal komme hjem og få sjansen til å vaere en familie, sier moren.

Barnevernssjef Silje Nygård i Sandnes kommune ønsker ikke å kommentere enkeltsaker så lenge de involverte ikke har gitt samtykke, og vil derfor ikke svare på konkrete spørsmål om omsorgsovertakelsen.

– Hva tenker barnevernstjenesten i Sandnes om at at det nå sitter et barn på halvannet år i et fengsel i Tunisia?

– Det er en absolutt ikke ønsket situasjon for barnet , og barnevernstjenesten vil bistå med å få barnet hjem. Vi har en tett dialog med UD og andre for å prøve å finne en løsning. Gjennom samarbeidet er vi gjort kjent med at forholdene i fengselet er greie, sier Nygård.

Hun forteller at barnevernet i begynnelsen av denne uka fikk kunnskap om at kvinnen og datteren er fengslet i Tunisia?

– Må følge regler

Politiadvokat Terese Braut Våge i Sør-Vest politidistrikt sier at politiet er pålagt å følge et internasjonalt regelverk for å få tilgang til personer som er pågrepet i andre land.

–I denne saken tok det litt lang tid før vi fikk informasjon om pågripelsen, uten at vi helt vet hva dette skyldes. Vi jobber nå med å få henne overført til vår varetekt, men vi er imidlertid nødt til å følge reglene, sier Braut Våge.

Kommunikasjonsjef Frode O. Andersen i UD sier han har stor forståelse for at pårørende ønsker informasjon.

– Men vi må følge norsk lov. Vi har ikke lov til å gi ut taushetsbelagt informasjon uten samtykke fra den det gjelder.

–Vi har den siste tiden jobbet med å få tilgang til et besøk i fengselet. Erfaringene fra saker med nordmenn i fengsel i utlandet er at det dessverre kan ta tid å få de nødvendige tillatelsene til å gjennomføre besøk, sier Andersen.

– I denne saken sitter et halvannet år gammelt barn innelåst. Hva gjør UD for å forsikre seg om at forholdene i fengselet er tilfredsstillende?

– Konsulaere saker hvor mindreårige er involvert har høy prioritet fra vår side. Vi fortsetter vår innsats i denne saken både fra UDs side og gjennom utenrikstjenesten, sier Andersen.

Den 33 år gamle kvinnen er fengslet i Tunisia fordi norske myndigheter etterlyste henne internasjonalt etter at hun i april i fjor forlot Norge med sin da fire måneder gamle datter.