Kaada laget plate av folks siste ord

PÅ DØDSLEIET: John Erik Kaada har laget plate inspirert av det folk har sagt på dødsleiet. Det ble musikk om å leve, ikke om å dø.

«Tvert imot», skal Henrik Ibsen ha sagt på sitt dødsleie, da pleieren sa at han virket bedre. Apple-gründer Steve Jobs skal ha sett på sine naermeste og sagt «Oh wow, oh wow, oh wow!». Goethes siste ord har og her er det historisk uenighet om presisjonen - noe sånt som «Mer lys, mer lys».

– Da vi var unge, hadde vi det travelt. «Få ut denne plata, så går vi løs på neste.». Nå kommer frykten snikende om at dette kan vaere det siste jeg gjør. Jeg frykter ikke å stryke med sånn med det første, men jeg tenker mer og mer på at det jeg gjør, det jeg bruker tiden min på, det bør vaere viktig. Det var her et sted jeg begynte å tenke på hva folk sier rett før de dør. Hva er viktig for dem? Har de funnet meningen med det hele? En dyp klokskap?

«Closing Statements» er en musikalsk filosofering rundt nettopp dette. Kaada leste seg opp på hva folk har sagt rett før det er slutt.

Lytte, lytte, lytte Oppdagelsen var at folk sier mye rart.

– Vi liker å tenke at de har en fundamental klokskap de vil formidle, men sånn er det nok ikke. Vi har neppe noe mer vettug å si på dødsleiet enn ellers. I tillegg er folks siste ord gjerne pyntet på av venner og familie. De vil kanskje fikse litt på renommeet og få folk til å framstå som flottere enn de egentlig er. Våre siste ord skal på en måte fortelle noe grunnleggende om oss.

– Og: Ofte er det helt tilfeldig hva folk sier. Det er ikke en oppsummering av livet eller noe ekstremt klokt. Det er vanlige ting. Kanskje det betyr at det vanlige er det viktigste?

I disse tankerekkene ble Kaada mer og mer opptatt av at det nok er tiden før dødsleiet som betyr mest. Albumet er blitt det motsatte av morbid. den handler om å leve, og å leve godt. Den tiden vi bruker sammen hver dag, det er den som er viktig.

– Vi er ikke så flinke til å lytte til hverandre. Jeg kaller det «de hellige stundene». Jeg har ingen midtlivskrise, men jeg hatt tatt en slags midtlivsevaluering. Noen øyeblikk rager over de andre. Det er ikke nødvendigvis de store festene eller ting du har planlagt i årevis.

På privaten er det noe så enkelt som samtaler der man lytter på hva den andre har å si. Ikke bare hører etter, men lytter.

– Vi må ikke vente til de siste minuttene av livet før vi hører etter på hva folk sier. Høyhastighetssamfunnet legger ikke akkurat opp til at folk tar seg tid til å lytte til hva andre sier, eller til å oppleve musikk og kunst på samme måte som tidligere.

Tilbake til pianoet

Som musiker har han funnet tilbake til pianokrakken etter mange år med mye tastatur.

– Pianoet går igjen i mye av det jeg gjør nå. Når jeg ligger der på dødsleiet, vil jeg ikke angre på timene bak pianoet, men timene foran datamaskinen. Det er en helt annen tilstedevaerelse når du skaper noe organisk. Denne evalueringen fikk meg til å kjøpe et nytt flygel.

Når den tid kommer, håper Kaada han kan gå ut av tiden stående ved pianoet, omgitt av pyro-flammer.

– Og jeg håper jeg ikke rekker å si noe.