Urettferdig underregulering

ALDERSPENSJON: For fjerde år på rad har pensjonistene fått redusert kjøpekraft.

Med dette demonstrerer pensjonsreformen sin alvorligste svakhet, nemlig at ved moderate lønnsoppgjør er det overveiende sannsynlig at pensjonistene får redusert kjøpekraft. Selv når pensjonistene ville fått redusert kjøpekraft uten underregulering, blir denne gjennomført. Dette var tilfelle både i 2016 og 2017 med det resultat at pensjonistenes tap av kjøpekraft i snitt ble fordoblet etter underreguleringen.

I lov om alderpensjon fra 1. mai 2011 ble både målsetting og metode for regulering av pensjon under utbetaling beskrevet. Målsettingen er at pensjon under utbetaling reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, og metoden for å oppnå dette er at pensjonen reguleres med lønnsvekst fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent.

Grunn til å reagere

Det er all grunn til å reagere på både målsetting og metode. Målsettingen er at pensjonistene skal bare ha halvparten av kjøpekraftøkningen til de yrkesaktive. Pensjonistene burde selvfølgelig ha samme økning både ut fra moral og rettferdighet. Måloppnåelse er naermest overlatt til tilfeldigheter. Når den valgte reguleringsmetode kun består av en parameter (lønnsvekst), mens målet består av to parametre (lønnsvekst og prisvekst), er det bare å håpe på at målsetting oppnås. Med en reguleringsmetode basert på håp, er det all grunn til å reagere.

I de vel ti årene arbeidet med pensjonsreformen pågikk var den årlige lønnsøkningen høy med snitt over 4,5 prosent og med en årlig reallønnsvekst på over 2,5 prosent i snitt. Dette var gullalderen for innfasing av store, stabile oljeinntekter. For å kunne håndtere dette på en god måte, fikk Norges Bank i 2001 et inflasjonsmål på 2.5 prosent. Valg av reguleringsmetode var antagelig basert på håpet om at disse gunstige forhold skulle vedvare, for da ville målsettingen oppnås med god margin. Håpet varte i fire år fra 2011 til 2014. Så var det slutt. De fire siste årene har avvik fra målsetting i snitt vaert på over 260 prosent – målstyring har altså vaert fravaerende.

Den 2. mars i år fikk Norges Bank ny forskrift hvor inflasjonsmålet ble senket fra 2,5 til 2 prosent, samme inflasjonsmål som våre handelspartnere i Europa hele tiden har hatt. Dette indikerer et vendepunkt. En langvarig gullalder er historie og tiden for en saernorsk lønnsvekst er trolig forbi. Selv om oljeprisen har beveget seg noe opp i det siste, skyldes dette geopolitiske forhold ikke fundamentale.

Må avskaffes snarest

Den økonomiske utviklingen for Norge blir antagelig mer i takt med våre handelspartnere i Europa og med en helt annen lønnsutvikling enn i gullalderen. En urettferdig underregulering som er basert på et håp om at målsetting kanskje oppnås, er dysfunksjonell og må avskaffes snarest.