Har vi ikke råd til et forsvar i balanse?
POLITIKK: Det er stadig usikkerhet om Forsvaret. Ikke det Forsvaret vi har i dag. Det har så store mangler at det er lite relevant i forhold til den stadig mer krevende sikkerhetspolitiske situasjonen.
Dette er ikke noe nytt. «Her og nå»-Forsvaret har i de siste 20 årene hatt så store mangler at det heller ikke i denne periode har vaert relevant. Det beste som kan sies, er at vi har stolt på NATO og tatt en kalkulert risiko. Vi har imidlertid alltid hatt planer klare for fremtiden.
Alt ved det gamle
I fremtiden skulle vi komme i balanse og få gjort noe med skavankene. Og der er vi fremdeles. Vi venter på flyene, på helikoptre til fregattene, på luftvern og på sheltere til våre nye fly, på utstyr og øking av en haer som er så liten at den knapt kan bli omtalt som en haer, og på styrking av Heimevernet. Vi håper på at Forsvaret får fylt opp sine lagre slik at der er ammunisjon, materiell, forsyninger forøvrig og ekstra personell tilgjengelig om det blir nødvendig. I så måte er alt ved det gamle.
Innen dette begredelige bilde, skjer det dog noe. NATOs mål om to prosent av bruttonasjonalproduktet til Forsvaret innen 2024, gnager på den politiske samvittigheten i alle de store partiene etter vedtak om dette eller innen 10 år. Kanskje ikke så rart etter at Forsvarsdepartementet selv anslo at vi i 2024 knapt ville ha maktet å øke prosentsatsen i det hele tatt. Det er pengene som er det fremste, men ikke det eneste problemet.
Mangler planer
Vi har faktisk en forståelse for at målet må forskyves til å vaere nådd innen en 10-års periode fra nå. Det har sammenheng med at vi ikke kan se at det foreligger planer for hvordan Forsvaret skal se ut etter en så stor budsjettøkning på relativt kort tid. Vi snakker om virkelig store penger. Det er lettere å redusere enn å bygge opp. Har vi ikke planer for oppbygging, så risikerer vi at penger brukes på uvettig vis. Investeringer i materiell krever lange beslutnings- og anskaffelsesprosesser.
Produksjonslinjene er ikke klare for oppdukkende mål. Forsvaret har heller ikke en personellramme for å takle slike økinger. Her er det ikke snakk om vernepliktige eller korttidsengasjerte, men om velutdannet personell. Der hvor vi lettest kan øke uten å vaere redd for feil bruk av penger, er innen HV, men her snakker vi om småpenger.
Må endres
Om 10 år må vi unngå å stå i samme situasjon som i dag. Vi må slutte å diskutere hva vi skal ha på basis av et forsvar med svaere mangler. Om 10 år må vi diskutere hvordan de neste 10 år skal se ut, men ut fra at vi har et forsvar i balanse. Vi antar at NATO kan akseptere dette. Skal dette skje, må forsvarssjefen (FSJ) få en annen type oppdrag enn det som hittil har blitt gitt. Før har han fått i oppdrag å gi forslag innen rammer som videreføring uten øking i budsjettet, eller med en liten øking. Nå må dette endres. Han må gis i oppdrag med basis i dagens situasjon å legge planene for anskaffelse av et nytt og relevant forsvar.
Burde vaere mulig
Samtidig må FSJ gi forslag til en bevilgningsbane på 10 år, som sikrer at pengene blir brukt realistisk og uten å skape baugbølger av ubrukte penger slik vi kjente så godt fra tidligere. Med den enighet vi ser mellom de store partiene om 2 prosentmålet innen en 10-årsperiode, burde dette vaere mulig å få til. Hvis ikke, fremstår to-prosentsmålet som politisk retorikk uten innhold.