Taktisk manøver fikk han i sjefsstolen

SPANIA: Overbevist europeer og sosialdemokrat kommer til makten. Mandatet hans er meget svakt, men Pedro Sánchez har både viljestyrke og store taktiske evner.

For bare to år siden så Pedro Sánchez ut til å vaere ferdig, både i sitt eget parti og i spansk politikk. Han hadde som leder av det spanske sosialistpartiet PSOE tapt valgene i 2015 og 2016 til davaerende regjeringssjef Mariano Rajoys korrupsjonsrammede konservative parti, og et flertall i partiledelsen hadde mistet tilliten til ham.

Han lyktes imidlertid med å vende tilbake, og i forrige uke var han mannen bak en briljant taktisk manøver, da han klarte å få et flertall i det spanske parlamentet til å stemme for et mistillitsforslag mot regjeringssjef Mariano Rajoy, som få dager tidligere hadde sett en domstol dømme flere av hans tidligere ministre for korrupsjon.

Selv Mariano Rajoys eget konservative parti, Partido Popular, ble dømt for å vaere medskyldig i korrupsjon, og denne gang hadde regjeringssjefens støttepartier fått nok. Selv det baskiske nasjonalistpartiet PNV, som i flere år har støttet Mariano Rajoy mot ytterligere beføyelser til selvstyreregjeringen, trakk teppet vekk under Mariano Rajoy.

– Jeg er europeer

Søndag avla den 46-årige sosialisten med tilnavnet «el guapo» – den kjekke – ed på grunnloven i kong Felipes naervaer. For første gang i den unge spanske republikkens historie skjedde edsavleggelsen i et lokale uten en bibel og et krusifiks, og den nye regjeringssjefen oppsummerte sin politiske filosofi med få ord.

– Jeg er sosialist, europeer og tilhenger av sosial likhet.

Pedro Sánchez akter ikke å bli ved makten i bare noen få måneder, selv om han tiltrådte etter et mistillitsforslag mot den sittende regjeringen. Han satser på tidligst å utskrive nyvalg i slutten av 2019.

Den spanske pressen vurderer nesten enstemmig at det demonstrerer noe av Pedro Sánchez’ taktiske evner, at han klarte å skape denne alliansen. Med kun 84 av parlamentets 350 mandater må han imidlertid utvise smidighet og store forhandlingsevner.

Han må for eksempel forhandle på plass en pensjonsreform med de konservative, og han skal gjennomføre en arbeidsmarkedsreform med økt innflytelse til arbeidsmarkedets parter, som han i 2016 avtale med det store venstrefløypartiet Podemos.

Gjenvant partilederstillingen Den nye regjeringssjefen får det ikke lett, men han har en solid intellektuell bakgrunn, kjenner spansk og internasjonal politikk og er vant til motgang.

Etter flere år som byrådsmedlem i Madrid og medlem av parlamentet, ble Pedro Sánchez valgt til leder for Sosialistpartiet PSOE i 2014.

Partiet var dypt splittet etter å ha tapt makten i 2011, og Pedro Sánchez klarte ikke å vende skuta ved valgene i 2015 og 2016.

I 2015 forsøkte han halvhjertet å skape en allianse med det nye borgerlige sentrumspartiet Ciudadanos. Det mislyktes, og det skapte et dårlig forhold til venstrefløypartiet Podemos, som styrer flere av Spanias største byer med Madrid i spissen.

Han tapte også valget det påfølgende året, hvor ingen av de to store partiene hadde flertall. Denne gang anbefalte Pedro Sánchez en allianse med Podemos og forskjellige nasjonalistpartier i et forsøk på å holde det korrupsjonsrammede Partido Popular unna makten.

Et flertall i partiet ønsket imidlertid ikke å komme venstrefløyen og nasjonalistene i møte. De foretrakk et samarbeid med Mariano Rajoy i en svartrød koalisjon som i Tyskland, noe Pedro Sánchez sa nei til.

Et flertall i partiledelsen, anført av den ambisiøse regjeringssjefen i Andalucia, Susana Díaz, krevde hans avgang, og Pedro Sánchez valgte selv å trekke seg. Men motstanderne undervurderte viljestyrken hans.

Den 1,90 meter høye og atletiske Pedro Sánchez, som i sin ungdom var en begavet basketballspiller, gir aldri opp.

– På universitetslaget var han kjent for å vaere en spiller som kjempet for enhver ball, og han lyktes ofte med å vende et nederlag til en seier, sier en av hans tidligere studiekamerater til avisen El País.

Det viste han da han etter avsettelsen som partileder klarte å tvinge igjennom en uravstemning blant medlemmene. Han stilte som kandidat til partilederstillingen mot Susana Díaz og vant overbevisende.

Presset fra høyre og venstre Nå skal han regjere, og mandatet hans er ekstremt svakt. For eksempel kan de katalanske separatistene – med ganske få mandater i det spanske parlamentet – felle ham, i likhet med det store venstrefløypartiet Podemos eller sentrumspartiet Ciudadanos og som har hatt stor framgang på landsbasis.