Useless box

DRØSET: Men pulten min får du aldri.

Jeg kjenner en fyr som jobber i Bergens Tidende, hovedstadsavisen på Vestland. Han har i mange år hatt lyst til å bli sjef, og er av den grunn mellomleder. Av samme grunn, altså at han har lyst til å bli sjef, er han entusiastisk tilhenger av alle initiativer som kommer fra lenger oppe i naeringskjeden enn der han selv befinner seg. Dette, tenker han antakelig, vil demonstrere at han er langt framme i shortsen. At han tilhører framtiden, ikke fortiden.

Derfor, altså på grunn av denne trangen til å gjøre karriere, er han også vilt begeistret for et av de aller dummeste forslagene som har blitt fremmet de siste årene i Bergen (og der er konkurransen som vi alle vet knallhard), nemlig forslaget om at ingen som jobber i

Vestlands Avis skal ha et eget sted å sitte. Tvert imot skal de komme på jobb hver morgen helt uvitende om hvilken arbeidsplass som står til deres disposisjon den dagen, en slags yrkeslivets stollek. Clean desk, kalles dette på seminarnorsk.

Dette er pulten min akkurat nå: Om lag 40 eksemplarer av Aftenbladet. En Dressmannpose som inneholder gymtøy

(tror jeg). Rundt 100 kvitteringer. En kalkulator. En boks snus. En bandasje. En saks. 94 kulepenner. Et påskeegg

(tomt). Reservebrillene. Et bilde av ungene. En flaske desinfeksjonsvaeske. En hermetikkboks som inneholder den skotske nasjonalretten haggis, marinert i skotsk whisky. Et par tøfler, delvis oppspist av Morris. 17 post it-lapper med viktige og hemmelige passord. En gul refleksvest det står «Presse» på. Et linjert ark, datert 2. mars, med ordene «FAKE NEWS!» skrevet med store bokstaver, ingenting annet. En pakke

Ibux. En kortstokk. Tre flasker korrekturlakk (!). En DVD med Champions League-finalen i 2005. Og en svart plastboks, med ordene «Useless Box» skrevet utenpå. Den har en knapp man kan trykke på. Da lager den en mekanisk lyd, og lokket åpner og lukker seg. Det er alt den gjør. Jeg bruker den hver dag. Den er underlig beroligende.

En saks. 94 kulepenner. Et påskeegg (tomt)