Også Equinor må ta ansvar
KOMMENTAR: Equinor mener flere tiltak bør settes inn politisk for å nå målet fra Paris-avtalen. Men selskapet har også selv et ansvar.
I går publiserte Equinor, tidligere Statoil, sin åttende årlige «Energy Perspectives»-rapport.
Rapporten er ingen krystallkule. Den forteller ingenting om hva selskapet selv mener kommer til å skje. Det er det ingen som vet.
Men den tar en fot i bakken hvert år i et forsøk på å beskrive hva som kan komme til å skje med energimarkedet gjennom tre mulige scenarier: Reform, Renewal og Rivalry.
Med sjeføkonom Eirik Waerness i spissen ser analytikerne i olje- og gasselskapet på utviklingen i det globale energisystemet, global energietterspørsel, klimagassutslipp, energimiks og olje- og gassmarkedene frem mot 2050.
Parisavtalen
Rapporten sier også noe om hva selskapet mener skal til for at klimamålene fra Parisavtalen skal nås. Og den sier noe om hvordan den globale politikken fort kan endre på om verden er i stand til å oppnå målet i denne avtalen.
Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene. Den ble vedtatt under klimatoppmøtet 12. desember 2015 i Paris. Den ble underskrevet av 175 land i New
York 22. april 2016.
Equinor skal ha skryt for at de setter dette på dagsorden, når Waerness i et intervju med Dagens Naeringsliv sier at verden går i feil retning. Han etterlyser konkrete tiltak, ikke bare mål.
I sitt Renewal-scenario mener Equinor at det er mulig å nå klimamålet fra Paris. Men det er ikke et realistisk scenario, og ikke der verden er på vei mot nå.
Som Waerness peker på, er det for tiden for mange tegn på det selskapet kaller Rivalry-scenariet, altså der utviklingen fremdeles drives av geopolitisk konflikt og andre politiske prioriteringer enn klimautfordringen.
De globale utslippene var i flere år på rad på vei ned, og alle trodde at det skulle fortsette sånn. Men i 2017, snudde det. Utslippene gikk igjen opp, spesielt i Kina. 1. juni i fjor trakk president Donald Trump USA ut av Paris-avtalen, noe som ga signaler om at klimaendringer ikke lenger er en viktig del av politikken i landet.
Også den spente geopolitiske tilstanden i verden akkurat nå vil påvirke hvilke prioriteringer politikere i de ulike landene vil ha i tiden framover.
Både offensiven USA har mot Iran, med SaudiArabia og Israel som støttespillere, og spenningen mellom Russland og vestlige land vil spille inn på hvor høyt klima vil stå på den politiske agendaen.
Norske signaler
Og selv om Equinor etterlyser handling, er det heller ikke mye som tyder på dette i Norge. Olje- og energiminister Terje Søviknes bruker for eksempel Det internasjonale energibyrået (IEA) som et sannhetsvitne på at Norge bare kan fortsette som vi gjør. Dette fordi byrået mener at vi trenger norsk olje og gass i tiår framover uansett om verden skal nå Paris-målet eller ikke.
Han viser ofte til en rapport IEA utarbeidet sammen med Det internasjonale fornybarbyrået (IRENA) i fjor, og mener at denne også sier at olje- og gassetterspørselen vil gå opp uansett hvilket scenario man legger til grunn.
Men dette er ikke tilfelle. IEA/IRENA konkluderer med at dersom verden skal nå togradersmålet, vil etterspørselen etter både olje og gass falle dramatisk.
Planlegging
Det er ikke rart at Equinor etterlyser handling. For jo tidligere de vet hva premissene for framtiden er, dess lettere vil det bli å planlegge framover. I land som USA og Saudi-Arabia er det lett å planlegge prosjekter, for tidshorisonten er ofte ikke så lang fra funn til produksjon.
På norsk sokkel, derimot, tar det ofte mellom 10 og 15 år fra det blir gjort et funn til utbyggingen er ferdig og klar til å produsere. I en verden som er usikker, blir det mer usikkert med langsiktige investeringer.
Og det kan fort bli for dyrt å bygge ut prosjekter som ligger langt fra land i Barentshavet uten utbygd infrastruktur. Det er dette som kalles klimarisiko. Oljeselskapene risikerer å ende opp med prosjekter som ikke lenger er lønnsomme. Da taper både Equinor og den norske stat.
I Equinors Renewal-scenariet, som er i samsvar med togradersmålet, vil 49 prosent av elektrisitetsetterspørselen i 2050 bli møtt av ny fornybar energi, sammenlignet med rundt 5 prosent i 2015.
I dette scenarioet mener Equinor-analytikerne at gassetterspørselen vil holde seg relativt høy. Men etterspørselen etter olje er ventet å falle med rundt 38 prosent globalt.
Vinnere
Ifølge rapporten «Under the Microscope: Are companies’ climate scenario analyses meeting investors’ requirements?», som i forrige uke ble publisert av Carbon Tracker, er det ingen av de store oljeselskapene som planlegger godt nok for en verden som når Paris-målene.
De peker på selskaper som Shell, Equinor og Total, som har begynt å sette seg mål for hvordan de skal redusere utslippene og begynner å investere i andre ting enn bare olje og gass.
Men samtidig peker de på at alle olje- og gasselskapene ser på seg selv som framtidige vinnere. Det kan de ikke alle vaere.
Å nå klimamålene mener Equinor «vil kreve raske, globale og samordnede politiske tiltak for å fremme endringer i forbrukeratferd og forskyve investeringene mot lavkarbonteknologier».
Det bra at Equinor krever at politikerne tar ansvar. Men det er også opp til selskapets ledelse å sørge for at deres egne ambisjoner ikke bare blir tomme målsetninger.