Dokumentasjonen for medisinsk behandling holder ikke

Ivar Elvik har en interessant kommentar (1. juni) til vårt svarinnlegg (19. mai) til Kari Vevatne (8. mai), hvor vår hovedintensjon var å informere om at det ikke er noen sikker dokumentasjon for at antidepressiva øker antall selvmord og at å innføre prinsippene fra «det terapeutiske samfunn» ikke er en god ide med den kunnskapen vi har i dag.

Balansert informasjon

Elvik reagerer på at vi i en bisetning, med henvisning til en rapport fra Kunnskapsenteret skrev at det foreløpig ikke er dokumentert at psykososial behandling har god effekt på ulike psykosetilstander uten bruk av medisiner. Elvik refererer til to pilotstudier i sitt innlegg. Han påpeker, som vi er helt enig i, at dette er et for dårlig kunnskapsgrunnlag til å gi generelle behandlingsanbefalinger, men angir samtidig at man bør gi samtykkekompetente pasienter informasjon om disse studiene. Elvik synes å vaere enig med oss om viktigheten av god og balansert informasjon om behandling av psykiske lidelser, men vi er usikre om Elviks innlegg bidrar til det.

Tar vi for oss den mest solide av de to pilotstudiene er det flere viktige nyanser Elvik ikke nevner, bl.a.: y Det er veldig uklart hvordan pasientene ble diagnostisert. Vi vet ikke, ut fra denne studien, om alle hadde en psykoselidelse. y Alle pasienter i alle behandlingsbetingelsene kunne motta medisiner som antidepressiva og angstdempende medisiner, mens pasientene som ble randomisert til kognitiv terapi kunne ikke motta antipsykotika. Studiet forteller oss således ingenting om «medikamentfri» behandling. y Til tross for at pasientene som ble randomisert til kognitiv terapi ikke skulle motta antipsykotika var det hele åtte av 26 pasienter (30,8 prosent) i denne behandlingsbetingelsen som faktisk ble medisinert med antipsykotika. Det var altså en betydelig kontaminering av de ulike behandlingsbetingelsene i denne pilotstudien. y Den eneste statistisk signifikante forskjellen mellom de tre behandlingsbetingelsene var mellom kognitiv terapi sammenlignet med kombinasjonsbehandling. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom kognitiv terapi vs. antipsykotika alene, eller mellom antipsykotika alene vs. kombinasjonsbehandling. Hvis vi skal se bort fra de metodiske utfordringene til studiet, så er den mest naerliggende slutningen vi kan trekke fra de primaere analysene at kognitiv terapi er det dårligste behandlingsalternativet av de tre.

Står ved vår påstand

Vi mener at terskelen for når man definerer en behandlingsmetode som «dokumentert» bør vaere vesentlig høyere enn to pilotstudier og står ved vår opprinnelige påstand om at det dessverre finnes lite til ingen dokumentasjon på effektiv behandling uten bruk av medisiner ved de mest alvorlige psykiske lidelsene.