Slutt å sutre mot EUs jernbanepakke IV
SAMFERDSEL: Helt siden EU fikk Nobels fredspris i 2012, under voldsomme protester, har jeg forstått at det eksisterer et latent hat mot det europeiske prosjektet blant venstre- og landbruksorienterte politiske partier. Dessverre skygger indoktrineringen mot EU for faktiske forhold og gjør det vanskelig å argumentere for EU.
I dette lyset må vi vurdere innlegget fra lederen til Ungdom mot EU, Erik Fenstad Thorbjørnsen, om at Norge må bruke vetoretten mot EUs jernbanepakke IV. Utgangspunktet i innlegget er at Norge mister demokratisk kontroll over jernbanepolitikken ved at EUs jernbanereform vil stykke opp og liberalisere driften av jernbanen med privatisering av innenlandsk persontrafikk. Videre at EUs tvangsliberalisering medfører mindre sikkerhet. Påstanden er at norsk jernbane i dag er blant de tryggeste i Europa. Ungdom mot EU frykter harmonisering av regelverk, saerlig at EU-organet ERA (European Rail Agency) får godkjenne togmateriell.
For å ta det siste først. Under oppsyn av NSB har Norge kjøpt inn 107 togsett av typen Flirt, produsert av den sveitsiske produsenten Stadler, som i mange år har utviklet togsett som trafikkerer jernbaner over store deler av Europa. Landskapet i både Sveits og nabostaten Østerrike er preget av Alpefjellkjeden, med vinterforhold som ligner det norske. Kvaliteten på disse togsettene har vist seg veldig bra hittil.
Tryggest? Ifølge The 2017 European Railway Performance Index scorer sikkerheten på norsk jernbane middels (1.8), der Danmark scorer best (3.0). Privatisering? I 2017 vant NSB-eide Tågkompaniet oppdraget om å utføre persontrafikk på Krösatågen fra 2018 til 2027 i Sverige, der det er innført konkurranseutsetting. Det er akkurat dette EU ønsker med sin jernbanepakke IV. Ellers er oppstykkingen av norsk jernbanedrift i Bane Nor, Norske Tog, Mantena og Entur, samt forestående privatisering av persontrafikk, et resultat av den politikken som er ført av Solbergregjeringen, ved samferdselsminister Solvik-Olsen, støttet av Venstre og KrF, og ikke på grunn av EUs jernbanepakke IV.
Store forbedringer innen sikkerhet EU sine direktiver har medført store forbedringer i sikkerhet på norske veier og saerlig i tunneler. Etter lastebilbrannen i Mont Blanc-tunnelen 24. mars 1999, der 40 personer døde, innførte EU i 2004 et direktiv som påla at tunneler lengre enn 500 meter, med en trafikkmengde over 4000 biler per dag, skal gå i to separate løp (med separate rømningsveier). Derfor blir både Eiganesog Ryfast-tunnelsystemet (totalt 27 kilometer) og den framtidige Rogfasttunnelen (25 kilometer) bygget med to løp med to felt hver, slik at Rogaland etter 2025 vil ha flere firefeltskilometer under jorden enn over.
Oslofjordtunnelen (åpnet 2000) er et eksempel på en norskbygget tofeltstunnel, med nedstigning på sju prosent, som har forårsaket flere bilbranner på grunn av overoppheting ved nedbremsing. Har det manglet demokratisk kontroll? Og hvorfor har vi EU-kontroll av tilårskomne biler? Euro NCAP-tester? Slike tester redder faktisk liv.
Norge har stagnert
Mens jernbanedriften i EUs land har forbedret seg år for år, med TGV (høyhastighetstog) i Frankrike, høyhastighetsbaner i Spania, Italia, Tyskland, Belgia og Nederland, tunnelen under kanalen til England, og så videre, har utviklingen av store deler av det norske jernbanenettet vaert stagnert i årevis. Det humper, svinger og går på Sørlandsbanen, for eksempel. Slutt derfor å sutre på EU, bidra heller med å delta i det europeiske fellesprosjektet og hjelp på demokratisk vis å utforme Europas framtid på skinner.