Den første diakon

Kirken kalte tidlig noen til diakoner, men egentlig var Jesus den aller første diakon. «Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenge for mange», sa han. Den greske grunnteksten bruker her verbet diakonein for å få fram oppdraget: Han kom til verden for å dø til soning for vår skyld, en gang for alle og en gang for alltid. Folk flest den gang forsto meningen. De visste at hvis noen ble tatt til fange i krig, kunne de bli satt fri hvis noen betalte en lytron, en løsepenge for dem.

Også Paulus bruker dette bildet for å forklare hvorfor og hvordan Jesus Kristus frikjøpte og frigjorde oss fra den onde og det onde, fra skylden og døden. «For Gud er en, og en mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv som løsepenge for alle». 1. Tim 2.

I brevet til filipperne får samme apostel i et vakkert avsnitt, naermest en hymne, fram sammenhengen mellom diakonen Jesus, hans tjeneste for alle, og vårt oppdrag som hans tjenere. Først heter det: «Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag vaere i dere som også var i Kristus Jesus».

Deretter utdyper Paulus:» Han var i Guds skikkelse, og så det ikke som et rov å vaere Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg en tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.» Fil 2. Til korset kan vi ikke følge ham, men ut til medmenneskene kan vi.