Biler som eierne kan tjene rått på
SAMLEOBJEKT: Eier du en luftkjølt Porsche fra tidlig 1980-tall eller en Mercedes Pagode fra rundt 1970, kjører du rundt i en gullgruve.
For de fleste av oss er verditap den største utgiftsposten ved å eie bil. Men på et tidspunkt går noen gamle biler over til å bli ettertraktede samleobjekter. Da stiger verdien rett til vaers.
Generalsekretaer Stein Christian Husby i Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber (LMK) ramser opp noen biltyper som har steget bratt i verdi i løpet av få år. y Alt av luftkjølte Porscher, ulike varianter av klassiske 911 og 964 produsert på tidlig 1980-tall. y Mercedes Pagode W113 280
SL produsert fra 1968 til 1971. y Jaguar E-Type produsert fra
1961 til 1970. y Ferrari fra 1960-tallet har generelt god vekst, det samme kan sies om Lamborghini. Når det gjelder Mercedes Goldwing 300SL produsert mellom 1954 og 1957, snakker vi i prissjiktet ti millioner kroner.
Tyske krigskjøretøy høyt i kurs – Det finnes et par stykker slike Mercedes Goldwing her i Norge. De er saerpreget av «måkevingene» med dørene som går oppover. Dette er blitt ikoniske biler. For ti år siden kostet en Goldwing en til to millioner kroner. Nå kan du gange med ti, sier Husby.
Foreningen har god kontroll på verdiutviklingen av historiske biler fordi de har et samarbeid om forsikring med forsikringsselskapet If. Noen typer biler stiger bratt i verdi, dette må forsikringen gjenspeile.
– Et av de mest verdifulle kjøretøyene vi har i denne forsikringsordningen er et tysk krigskjøretøy brukt i andre verdenskrig. Dette er forsikret til en verdi av ti millioner kroner. Generelt er alt av tyske krigskjøretøy fra andre verdenskrig svaert etterspurt på det internasjonale markedet. Derfor presses verdien opp.
Har steget 700.000 på tre år Ifølge Husby har luftkjølte Porscher vokst raskt siste tre-fire årene. Det var slutt på produksjonen av den luftkjølte Porsche 911 i 1998.
– Alt av luftkjølt Porsche har sagt «pang». Det kan vaere klassiske 911, 964, Carrera eller løpsvarianter. Tidlig på 1980-tallet kunne man kjøpe slike biler nye for 300.000-400.000 kroner, det kunne man også for tre-fire år siden. Nå kan du få en million kroner for en slik bil. En Mercedes Pagode W114 280, en todørs åpen SL produsert fra 1968 til 1971 kunne du få for 200.000 kroner for ti år siden. Nå koster de fra 700.000 til 1,2 millioner kroner. I det samme prissjiktet finner du Jaguar E-Type. En fin Ferrari fra 1960-tallet ble eksportert ut av Norge i 2016 for 2,7 millioner kroner, forteller Husby.
Summene er likevel bare småpenger sammenlignet med de største «bruktbilhandlene» internasjonalt.
I 2014 ble en Ferrari 250 GTO fra 1962 solgt for 28,5 millioner dollar under en auksjon i California, tilsvarende 234 millioner kroner. Det var da ny rekord for en bil solgt på auksjon.
Ikke alle veteranbiler stiger Ifølge Husby finnes det ikke et åpent norsk marked for kjøp og salg av veldig eksklusive biler.
– Du har finn.no der jeg vil tro 90 prosent av «brød og smør» blir lagt ut. Vi vet at også internasjonale aktører følger nøye med på norske nettsteder, og velholdte biler av attraktive modeller forsvinner ofte til utlandet når de blir lagt ut for salg, sier han og legger til:
– Men dette går begge veier. Mange i Norge kjøper også biler fra utlandet. Omsettes det veldig eksklusive biler her i landet skjer det i lukkede miljøer. Eller de blir solgt gjennom internasjonale auksjoner som Bonhams i Danmark eller Sotheby’s i England. Da snakker vi helt andre prisklasser enn Porsche 911, det tar de ikke inn hos Bonhams og Sotheby’s.
Ifølge Husby er det langt fra alle veteranbiler som tar av prismessig.
– Førkrigsmodeller som TFord og A-Ford koker ikke på markedet. Verdiene på disse har stått fullstendig stille og sunket siden 1980-tallet. Det ble laget mange gode biler fra 1950-tallet og utover. Det handler nok om at de fortsatt er attraktive å kjøre, tror Husby.
– Vi har 50.000 medlemmer og jeg vil tro det er få av dem som ser på bilene som en finansiell investering. Det handler mer om genuin interesse og lidenskap. Da er verdien revnende likegyldig. I de fleste tilfeller der du gjør et seriøst arbeid med rehabilitering av en veteranbil øker ikke verdien proporsjonalt med kostnaden. Men du gjør det for egen glede.
Mini ble god forretning Werner Holvik er styremedlem og webansvarlig i Norsk Mini Cooper Club. Et miljø med 350 medlemmer og 1300 følgere på Facebook. Han bekrefter at tiden han bruker på bilene ikke er finansielt betinget.
– Men det er greit å vite at bilene stiger i verdi. Klassiske Minier er samleobjekter og stiger i verdi hele tiden, mener han.
Det er likevel snakk om helt andre summer for denne saeregne bilen enn for italienske og tyske sportsbiler.
– Den dyreste Minien jeg har hørt om var en som Ringo Starr hadde eid. Den ble solgt for 800.000-900.000 kroner. Mini er jo en kultbil som mange høyprofilerte mennesker kjører.
Holvik har fire Minier, blant dem to gamle. Blant annet en Mini 1000 fra 1970. Den ble kjøpt på Sandane der han bor, og var malt med rulle da han kjøpte den. Nå er den brunlakkert og skinnende blank.
– Prisen på disse bilene i 1968 var 21.300 kroner på kampanje. Nå kunne jeg nok fort fått 150.000 kroner for den. Den andre er en 1998-modell som jeg kjøpte for omkring 40.000 kroner for fem år siden. Nå går den glatt for 100.000 kroner.
Ryktet går fort i det norske Mini-miljøet når en bil er til salgs.
– Det er lett å få solgt om du har en fin bil.
Dyreste 13 millioner kroner Kommunikasjonsdirektør Jon Berge i forsikringsselskapet If sier de forsikrer 40.000 veteranbiler gjennom avtaler med LMK og den norske AmCar-klubben.
– Det dyreste kjøretøyet vi forsikrer for tiden er en bil til 13 millioner kroner. Det er en veldig spesiell bil som det finnes få av, så jeg ønsker ikke si mer om type av hensyn til kunden. Men når det er snakk om biler i denne verdiklassen er det i kategorien samlere, sier han.
Han bekrefter at noen biltyper stiger raskt i verdi, og han sier det kan vaere vanskelig å vurdere verdien.
– Vi samarbeider tett med klubbene og eierne, og er avhengig av et tillitsforhold. De følger med på verdiene og vi stoler på dem. Vi er nøye med å si at kundene må gi oss tilbakemelding hvis de vet at bilen har steget i verdi, slik at vi kan forsikre den reelle verdien.