Selvmordforebygging – piller eller ei?

PSYKISK HELSE: Piller er nødvendigvis ikke svaret på selvmordsforebygging.

Kari Vevatne, politisk nestleder i Rogaland Venstre, taler den tradisjonelle psykiatri-medisinen midt imot. Deretter kritiseres hun av professorene Tor K. Larsen og Jan Ivar Røssberg.

Annenhver dag tar en pasient i psykiatrien sitt eget liv. Her må forandring til, skriver Vevatne i Stavanger Aftenblad 8. mai, og peker på at svaert lite gjøres for å forebygge selvmord for pasienter i psykisk helsevern og for dem som nylig er utskrevet.

Professor Tor K. Larsen kritiserer Vevatnes innlegg i Aftenbladet 15. mai og 1. juni, hvor det siste er skrevet sammen med professor Jan Ivar Røssberg. I Innlegget skriver de at hennes innlegg ikke bør stå uimotsagt. Vel, Larsens og Røssbergs innlegg bør heller ikke stå uimotsagt.

Ensidig syn preger innlegene

Vi vet at både Larsen og Røssberg er tilhengere av medikamentell behandling, og at disse to herrene har lite til overs for medikamentfrie behandlingstilbud. Deres ensidige syn preger innleggene deres. De påstår at pasientene må forholde seg til det man vet virker, hvorpå det vises til forskning som sier at medikamentell behandling har effekt, og at medikamentfri behandling ikke har det. Det siste tilbakevises i Aftenbladet 1. juni av psykologspesialist Ivar Elvik.

Det er helt riktig som Larsen skriver, at man ikke løser problemet med å ha for ensidig fokus på medikamentfrie tilbud. Det har heller ikke Vevatne hevdet. Tvert imot hevder hun at man må få andre tilbud enn medikamenter, hvor ett alternativ er god miljøterapi.

Saklig uenighet

Professorene hevder også at Vevatne lager en unødvendig konflikt om behandling av psykisk syke med sitt innlegg. Vi mener at hun bidrar med meningsutveksling og saklig uenighet. Noe som kan vaere kompetansehevende. Om det er kompetansehevende eller konfliktskapende, er avhengig av hvordan man velger å betrakte andres synspunkt.

Da antidepressiva kom på markedet i begynnelsen av 1990-tallet, ble også politikere forledet til å tro at pillene hadde en udiskutabel effekt. I NOU 1997:7 står det at «Nyere antidepressiva har en udiskutabel antidepressiv effekt, og har representert et vesentlig tilfang i tilbudet til mange pasienter med psykiske lidelser». Nå vet vi bedre. Antidepressiva er ikke så enestående som det ble påstått. Bivirkningene kan gi sinne, aggresjon, desorientering, søvnforstyrrelser – og økt selvmordsfare!

Lytter man til pasienter og pårørende når de hevder at medikamentene ikke virker? Hva med pasienter som blir dårligere av medikamentene? Noen opplever at dosene økes, at flere medikamenter legges til, når svaret kanskje er å trappe ned eller seponere.

Trenger økt kunnskap

Vi trenger økt kunnskap om hvorfor personer som er i behandling, eller nylig er utskrevet, tar livet sitt. Dette kan blant annet gjøres ved kvalitative undersøkelser med personer som har hatt selvmordsproblematikk.

Imens vi venter på økt kunnskap, vet vi at pasienter som er innlagt, trenger optimal omsorg, god miljøterapi og forsvarlig helsehjelp, og at de som skrives ut, trenger et sikkerhetsnett som er så finmasket at de ikke faller igjennom.

Selvmordsforebygging krever en god og tett oppfølging fra fastlegen, tilgjengelig akutt psykisk helsehjelp og samarbeid mellom ulike instanser og med pårørende, samt noen nødvendige prioriteringer fra helse- og omsorgsminister Bent Høie. Piller er nødvendigvis ikke svaret på selvmordsforebygging.