Vitsen med katt

DRØSET: Hvis katter bare hadde vaert litt større, ville de drept hvert eneste menneske på jorda.

Folk som har katt, er veldig spesielle mennesker. Såpass må det vaere dekning for å si. De som har mer enn én katt, for eksempel to, burde sannsynligvis vaere innelåst det meste av døgnet. Selv folk som har katt, eller i alle fall de fleste av dem, innrømmer villig at katten «deres» ikke er spesielt begeistret for dem. Den tolererer dem, i beste fall, fordi de gir den mat og klør den på magen. Dersom det dukker opp noen (la oss si en nabo) som byr på bedre mat eller mer entusiastisk kos, flytter de dit uten et øyeblikks betenkning.

Katter tilbringer hvert våkne øyeblikk med å planlegge hvordan de skal få tatt livet av menneskene de er omgitt av, og sannsynligvis er det dette de drømmer om når de sover også. Dette er lett å observere for dem som har et åpent sinn. Blikket som lyser av kjølig ondskap. Måten de plutselig befinner seg mellom beina dine når du står i toppen av trappa. Eller når de legger seg til å sove inne i klesskapet, og skvetter ut med et skjaerende skrik når man søvndrukken strekker inn en hånd i håp om å lokalisere en noenlunde ren underbukse.

Jeg kjenner noen som har en veldig stor katt, en såkalt Maine Coon. Den katten ville vaert i stand til å drepe meg, banna bein, og derfor har jeg aldri takket ja til å overnatte. Når jeg er på besøk, sitter den bare og ser på meg gjennom smale øyne, mens den kvesser klørne mot et stolbein. Stolbeinet ser ut som om noen har gått løs på det med motorsag.

Den ser etter en åpning, et øyeblikks uoppmerksomhet. Jeg prøver alltid å sitte i et hjørne, som Morgan Kane. Morris må vaere i bilen. Han veier 25 kilo og har store tenner og et visst temperament, men monsterkatten hadde tatt knekken på ham uten å bli andpusten engang.

Aldri har jeg mistenkt Morris for å ville ha livet av meg. Dessuten jager han alltid katter opp i traer. Det er fint å se på.

Katten din ønsker deg død.