Diplomatisk berg-og-dal-bane førte fram til toppmøtet
SINGAPORE: Trusler, personangrep og en flom av Twitter-meldinger. Opptakten til toppmøtet mellom Donald Trump og Kim Jong-un har vaert en kontrastfylt berg-ogdal-bane.
Allerede før Trump ble innsatt som USAs president 20. januar 2017 var ordkrigen mellom Trump og Nord-Koreas leder i gang. Kim markerte inngangen til året med å kunngjøre at landet var i sluttfasen med utviklingen av et interkontinentalt missil, og den da påtroppende amerikanske presidenten svarte raskt på Twitter: «Det kommer ikke til å skje!»
Men bare tre uker etter at Trump ble tatt i ed, gjennomførte Nord-Korea en rakettoppskyting.
De neste månedene skulle spenningen mellom Washington og Pyongyang bare øke, og det var lite som tydet på at de to lederne noensinne skulle sette seg ved samme bord.
«Ild og vrede»
For våren 2017 fortsatte Nord-Korea å gjennomføre en rekke rakettester. USAs syn på trusselen fra Nord-Korea tok en ny vending da landet 4. juli for første gang skjøt opp det interkontinentale Hwasong-14-missilet, som kan nå det amerikanske fastlandet.
Drøyt tre uker senere, 28. juli, skjøt Nord-Korea igjen opp et Hwasong-14-missil, og Kim hevdet at «hele det amerikanske fastlandet» nå kunne rammes av Nord-Koreas raketter. Trump på sin side svarte få dager senere med å true Nord-Korea med «ild og vrede av et slag som verden aldri har sett før» hvis Pyongyang fortsatte å true USA.
I september prøvesprengte Nord-Korea det landet selv hevdet var en hydrogenbombe – Nord-Koreas sjette prøvesprengning. Ordkrigen mellom de to lederne fortsatte, og Trump kalte Kim for «lille rakettmann» og truet i en tale til FNs hovedforsamling med å fullstendig ødelegge Nord-Korea. Kim på sin side omtalte Trump som en «gammel sullik».
I slutten av november prøveskjøt Nord-Korea sin kraftigste rakett til dags dato, Hwasong-15, som eksperter antar kan nå hvor som helst på det amerikanske fastlandet.
«Min knapp virker»
Etter et år med høy spenning tok Kim i sin nyttårstale ved inngangen til 2018 til orde for diplo mati og et forbedret forhold til Sør-Korea, men la samtidig til at han har en atomknapp på skrivebordet. «Kan noen fra hans utsultede og utarmede regime fortelle ham at jeg også har en atomknapp, men den er mye større og kraftigere enn hans, og min knapp virker», svarte Trump.
Men til tross for ordbruken minket spenningen på Koreahalvøya. I januar ble Pyongyang og Seoul enige om at hundrevis av nordkoreanere skulle delta under vinter-OL i Sør-Korea. I mars møtte sørkoreanske utsendinger Kim og meldte at Nord-Korea var villig til å diskutere landets atomvåpenkapasitet med USA.
I slutten av april møttes Kim og Sør-Koreas president Moon Jae-in og ble enige om å jobbe for en permanent fredsavtale og kjernefysisk nedrustning.
Fram og tilbake
Den 8. mars opplyste Trump at han hadde akseptert en invitasjon fra Kim om å møtes, og i april ble det kjent at Mike Pompeo, som da var CIA-sjef, hadde hatt møter med Kim. Trump omtalte samme måned Kim som «svaert åpen» og «svaert respektabel», i kontrast til tidligere nedlatende karakteristikker.
Den 9. mai besøkte Pompeo igjen Nord-Korea og fikk med seg tre amerikanske fanger hjem til USA. Dagen etter kunngjorde Trump at han selv skulle møte Kim i Singapore 12. juni.
Den 24. mai avlyste imidlertid Trump møtet grunnet den «åpne fiendtligheten» i NordKoreas uttalelser, blant annet fordi Nord-Koreas viseutenriksminister kom med krass kritikk av USAs visepresident Mike Pence. Men Sør-Koreas president Moon og Kim møttes allerede dagen etter i et forsøk på å redde toppmøtet.
Etter samtaler med den nordkoreanske utsendingen Kim Yong-chol i Det hvite hus 30. mai kunngjorde Trump at møtet 12. juni skulle holdes likevel. Søndag ankom både Kim og Trump Singapore, og hvis alt går etter planen de siste timene fram mot toppmøtet, skal de to møtes ansikt til ansikt i dag. (NTB)
I slutten av november prøveskjøt Nord-Korea sin kraftigste rakett til dags dato, Hwasong-15, som eksperter antar kan nå hvor som helst på det amerikanske fastlandet.