Er dette baerekraftig eldreomsorg?
POLITIKK: Hvorfor ligger Norge på jumboplassen når det gjelder antall geriatere, og hvorfor forsvinner videreutdanningen for sykepleiere innen aldring og eldreomsorg ved UiS?
I Aftenposten 26. mai i år skriver leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Kjellaug Enoksen at Samhandlingsreformen truer eldres liv og helse. Hun sier i sitt innlegg at kompetanse innen eldremedisin er nøkkelen til å løse de ufordringene en aldrende befolkning gir. Videre peker hun på at dette er lite etterspurt i de høyspesialiserte sykehusene.
Får i høyden et par dager
Dette er nok rett. Her er noen betraktninger: Hvor finnes det for eksempel spesialiserte geriatriske avdelinger i norske sykehus? Og der de finnes, hvor lenge er det tillatt å ha en eldre person innlagt for utredning og behandling? Vår erfaring fra Stavanger er at alt for mange eldre som kommer gjennom nåløyet for innleggelse i sykehusets spesialavdeling for geriatri, i høyden får et par dager. Nok til en rask samtale med geriater og få tatt en del prøver av ulike slag.
Sykepleierne, mange av dem med spesialutdanning og lang erfaring innen geriatri og eldreomsorg, har sannsynligvis mer enn nok å gjøre med å administrere den tekniske siden ved et sykehusopphold. Det er viktig nok, men hvem har tid til menneskene, den gode samtalen, livssituasjonen, omsorgen? Takk og pris for de erfarne kvinner og menn som tidligere het hjelpepleiere. Men også for dem er det så godt som umulig å gi deres pasienter noe mer enn det høyst nødvendige i det de måtte trenge hjelp til.
Og så sendes man hjem, eller til et korttidsopphold på sykehjem. Skrives man ut til hjemmet, venter for de aller fleste ansatte fra hjemmetjenestene – oftest nye hver dag pluss/minus 20 i løpet av en måned. Er dette baerekraftig?
Eller man får et korttidsopphold på et sykehjem. Da bør man kunne forvente en fortsettelse av den behandlingen som ble påbegynt på sykehuset, og en aktiv videre individuell rehabilitering. Skjer det? Eller blir det en «oppbevaring» i et par uker der man har fordelen av å gå til dekket bord, få hjelp til personlig stell om nødvendig og noen turer for egen maskin, eller med hjelp til spisesalen til de tre eller fire måltider per dag. Er dette en eldreomsorg som er baerekraftig eller en eldreomsorg vi ønsker?
Hvorfor på jumboplass?
Noen spørsmål til slutt: Hvorfor ligger Norge på jumboplassen når det gjelder antall geriatere. Totalt 132 per i dag, i forhold 682 i Sverige. Det har vaert vanskelig å finne eksakte tall for Danmark. Men det synes å vaere stor aktivitet utdanningsmessig både for leger og annet sentralt personale der.
Hvorfor forsvinner videreutdanningen for sykepleiere innen aldring og eldreomsorg ved universitetet i Stavanger – og kanskje andre steder der høyskolene får status som universiteter? Er dette en baerekraftig utvikling med tanke på dagens og morgendagens befolkningsutvikling?