Bør vi lytte til paven?

KOMMENTAR: Når paven ikke vil at oljeselskapene skal lete etter mer olje og gass, bør de da lytte?

På lørdag møtte pave Frans rundt 50 representanter fra finans- og oljeindustrien i en villa i Vatikanstaten. Blant dem var Equinors konsernsjef Eldar Saetre, Darren Woods, sjef for ExxonMobil, Claudio Descalzi, Enis administrerende direktør og BP-sjef Bob Dudley.

Investorer inkluderte Larry Fink, administrerende direktør for investeringsselskapet BlackRock.

Det er tre år siden pave Frans i et skriv oppfordret verdens 1,2 milliarder katolikker og politikere verden over til handling mot menneskeskapte klimaendringer på moralsk og vitenskapelig grunnlag.

Encyklika

Etter hans besøk til den tyfonrammede byen Tacloban på Filippinene, publiserte han en såkalt encyklika, eller laeredokument, om klimaendringer og menneskelig økologi.

Et slikt pavelig skriv er svaert sjeldent, og det er et av pavens høyeste autoritetsnivåer.

Denne gangen var paven enda tydeligere i sin tale: «Vi har ingen tid å miste», sa han.

Han mener oljeselskapene ikke har gjort nok for å sørge for at klimautslippene går ned og for å sørge for en overgang til mer fornybare energikilder.

Og han sa at det er bekymringsfullt at oljeselskapene fortsetter å lete etter olje og gass, til tross for at utslippene går opp.

«For noen er det i morgen. For andre, som ikke tror at klimaendringene er så alvorlige, har vi god tid», sa paven.

Lytte til paven?

Men har det noe å si hva paven mener om klima, olje, gass og kull? Ja, det har faktisk det.

Paven sender ikke bare en melding til oljeselskapene, han sender også en melding til sine egne organisasjoner. Dette er organisasjoner som investerer hundretalls milliarder i selskaper over hele verden.

Siden paven skrev sin encyklika for tre år siden, har flere og flere katolske organisasjoner solgt seg ut av investeringer i selskaper involvert i kull, olje og gass. Dette er organisasjoner som Den katolske kirkes nødhjelpsorganisasjon Caritas og katolske banker med investeringer på over 7,5 milliarder euro.

I fjor annonserte mer enn 40 katolske organisasjoner at de trakk seg ut av investeringer i kull-, olje- og gasselskaper for å markere dagen da St. Frans av Assisi døde.

Christiana Figueres, FNs tidligere klimasjef, uttalte da at dette var et viktig signal om at verden naermer seg målet med å få ned utslippene. Hun var med på å forhandle fram Paris-avtalen i 2015.

Kampanje

Kampanjen for å trekke investeringene ut av selskaper som driver med kull, olje og gass, startet egentlig blant studenter i USA i 2011. Men de siste par årene har den skutt fart.

I mai i år skrev en gruppe investorer som representerer mer enn 10,4 billioner dollar i investeringer, et brev i avisen The Financial Times der de oppfordret oljeog gassindustrien til å «bli mer åpen og ta ansvar for sine utslipp».

Forrige uke publiserte Equinor sin årlige rapport «Energy Perspectives». Der ser selskapets analytikere på tre mulige scenarier for framtidens energimiks og utslipp. Analysene var ikke oppløftende for klimaet.

Sjeføkonom Eirik Waerness sa at verden måtte handle raskere for å få til endringer i energimiksen og for å nå målet fra Paris om en oppvarming på under 2 grader.

Hvis han vil at skal vi nå dette målet, må politikerne globalt ta ansvar og sørge for at dette kan skje.

Olje og fornybar

Tidligere har Equinor, sammen med andre oljeselskaper, tatt til orde for en høyere global karbonskatt som vil straffe de som slipper ut mest.

Men både Equinor og andre oljeselskaper har et problem dersom endringene skal skje raskt. De er nemlig svaert avhengige av inntektene fra olje og gass. Med andre ord, de taler med to tunger.

Equinor satser spesielt på gass. De mener at den vil vaere brobyggeren til et fornybart samfunn. Men det er det ingen garantier for.

I selskapets årsrapport for 2017 heter det at «teknologiutvikling og økt kostnadsmessig konkurranseevne innen fornybar energi og lavkarbonteknologier utgjør både trusler og muligheter».

Et eksempel er utviklingen av ny batteriteknologi, som kan gjøre det mulig å bruke mer fornybar energi i kraftsektoren. Dette kan få betydning for Equinors gassalg, spesielt dersom subsidieringen av fornybar energi i Europa skulle øke eller kostnadene ved fornybar energi skulle gå kraftig ned.

Usikkerhet

Dette kan selvfølgelig vaere positivt for Equinors egen satsing på fornybar energi, men per nå er målet å øke andelen i fornybar energi til 15 prosent i 2030. Dette betyr at selskapet satser på at 85 prosent av inntektene 12 år fram i tid vil komme fra olje og gass.

«Det er betydelig usikkerhet omkring den langsiktige påvirkningen på kostnader og muligheter for Statoil (Equinor) i overgangen til en lavkarbonøkonomi», skriver de i rapporten.

Andre risikoer de nevner er at en økt bekymring for klimaendringer kan føre til flere rettstvister mot produsenter av fossilt brensel, og en mer negativ oppfatning av olje -og gassindustrien.

Det at paven ber oljeselskapene om å skjerpe seg, kan kanskje ikke virke som noe av stor betydning. Men paven er bare én av mange som nå begynner å tenke at noe må skje raskt.

Og når investorer med mye penger begynner å tenke slik, er det ofte nettopp dette skjer. Uansett hva USAs president Donald Trump eller andre måtte mene om klimaavtalen, er det ofte pengene som teller.

En pave og investorer som snakker samme språk, betyr et betydelig press på olje- og gasselskapene om at de må endre kurs raskere enn de gjør nå. Gjør de ikke det, kan de risikere å få seg en heftig overraskelse.

Paven sender ikke bare en melding til oljeselskapene, han sender også en melding til sine egne organisasjoner.