Tyrkia går til valg under økonomisk krise
VALG: Tyrkias president Erdogan har problemer. Prisene øker og valutaen faller i verdi. Timingen er dårlig for Erdogan, som håper på å bli gjenvalgt senere denne måneden.
På Mahmutpasa-markedet i Istanbul bryter det ut den diskusjon blant folk som står i kø for å kjøpe ferskkvernet tyrkisk kaffe. Det står dårlig til med økonomien, og alt blir dyrere, sier en kvinne ved navn Esra, men mannen foran henne snur seg med en brydd mine.
– Hva er poenget med å få Tyrkia til å se dårlig ut overfor utlendinger? De vet jo godt at økonomien går dårlig, så hvorfor spør de overhodet om det, sier han med sinne i stemmen.
–Ting er ikke som før
– Jeg sier det som det er. Ting er ikke som før. Alt har blitt mye dyrere, og man kan nesten ikke få kjøpt kjøtt lenger, sier Esra.
– Bensin har også blitt dyrere, sier en ung mann bak henne.
Mannen foran er imidlertid fortsatt uenig med dem. – Alt går fint. Det er ingen problemer, sier han, før det blir hans tur ved kassa.
Men det er problemer i Tyrkia. Prisene øker, og da saerlig på importerte varer. Utenlandske investorer sitter på gjerdet og følger bekymret med på president Erdogan. Usikkerheten om økonomien presser Erdogan, som håper på å bli gjenvalgt ved valget om mindre enn to uker.
Befolkningen skal velge president og parlament på én og samme dag, og en ny meningsmåling viser at Erdogan kan få vansker med å få nok stemmer i første valgrunde. Partiet hans står også til å miste flertallet i parlamentet, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Inflasjon
Siden januar har den tyrkiske liraen falt 20 prosent i verdi sammenlignet med den amerikanske dollaren, og finansanalytikeren Atilla Yesilada fra Global Source Partners i Istanbul beskriver situasjonen som ekstremt alvorlig.
– Inflasjon er som å ha 40 grader i feber. Det dreper deg langsomt, sier Atilla Yesilada. Han mener at president Erdogan baerer en stor del av ansvaret.
– Om man løper for raskt begynner man å svette, og til slutt får man hjertestans. Tyrkia har løpt for raskt fordi pengene var så billige. Vi har lånt og brukt penger som galninger. Regjeringen, byggefirmaer og forbrukere har brukt opp pengene sine, og nå betaler vi prisen, sier finansanalytikeren.
Lånte penger på dyre prosjekter I sine første år ved makten kunne Erdogan nyte godene av en bølge av økonomisk vekst. I sine daglige valgtaler nevner Erdogan alle de store byggeprosjektene han har satt i gang: en tredje flyplass i Istanbul som skal bli en av verdens største, en ny tunnel fra den europeiske til den asiatiske siden av Istanbul, undergrunnstunneler, veier, sykehus og så videre.
Byggeprosjektene
er
Erdogans forsøk på å få økonomien til å se sunn og sterk ut, men de er også en del av problemet. Byggeprosjektene koster nemlig penger som staten må låne, og prosjektene genererer ikke overskudd.
– De bygger en hel masse veier og broer som ingen bruker. Det blir bygget hele tiden, mens skolene blir forsømt. Om man har penger kan man sende barna sine på privatskole slik at de kan laere seg engelsk og fransk, men de som ikke har penger må sende barna til Imam Hatip-skoler (religiøs skole, red.anm.), sier Elif Tasdemir, som selv jobber i helsevesenet og er mor til to.
24. juni stemmer hun på Muharrem Ince fra det største opposisjonspartiet, CHP. Han er en tidligere fysikklaerer som har overrasket mange positivt under valgkampen.
Partiet ble i sin tid stiftet av den elskede landsfaderen Atatürk, men til tross for partiets nasjonalistiske historie har Ince erklaert at han ønsker å løse konflikten med den kurdiske terrororganisasjonen PKK gjennom dialog i stedet for kamp.
Mangler tillit til Erdogan Utenfor Tyrkia er det også bekymring. Utenlandske investorer har mistet tillit til Erdogan, som har sine egne økonomiske teorier som går stikk i strid med vanlige økonomiske oppfatninger, sier Anders Svendsen, sjefanalytiker i Nordea.
– Det er en oppfatning av at Erdogan har endret seg. For femti år siden var han fokusert på å føre en ansvarlig økonomisk politikk og trekke Tyrkia ut av kaoset som regjerte den gang, sier Anders Svendsen.
Siden kuppforsøket sommeren 2016 har Erdogan strammet grepet om makten, og det bekymrer Fatih Dönmez’ utenlandske kunder.
– Det er viktig å ha en stabil politisk situasjon, men stabilitet er ikke ensbetydende med enevelde, sier han.