Omsorgens varme

«Mine kjaere, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet» 1.Joh 3,18.

En kvinne som hadde mistet barnet sitt, sa i et radiointervju: «Når du besøker et medmenneske som sørger, er det ikke nødvendig å si så mye. Du skal vaere desto mer». Det er sikkert helt riktig. Alle forsøk på forklaring faller hjelpeløst til jorden og når ikke fram. Men viser du ekte forståelse, empati, menneskelighet når du fram til hjertet.

De som trenger omsorg i en krisesituasjon og vanskelig periode, er vare for alt uekte og påtatt. De trekker seg tilbake hvis de føler at det ikke står et oppriktig medmenneske bak de fine ordene.

Hva hjelper det å tale sterkt om omtanke og omsorg hvis vi virker mer som kjøleskap enn varmegeneratorer? Hvilken nytte er det å si «alle velkomne» hvis vi med kalde blikk og dømmende holdning støter bort dem som skiller seg annerledes ut?

Legen og sjelesørgeren Einar Lundby fortalte om et besøk på en gård på Jaeren. Hvordan klarer du å mate alle disse kyllingene, spurte legen. – Det er naturligvis viktig med mat, men den første tiden er det faktisk viktigere med varme. Får de ikke varme nok, dør de snart.

Så fortsatte Lundby: - Kanskje er det «født» noen «kyllinger» på dette stevnet. De har sikkert fått mat nok, men hvordan er det med varmen? Det er vel ingen som fryser mellom oss?

«Himmelske Far. Hjelp oss i dag å vaere til hjelp for noen. Hjelp oss å trøste noen som er i sorg og styrke noen som er dypt nede. Hjelp oss å oppmuntre en som livet brakte skuffelse og formidle varme og håp. Gi at dem vi møter på vår vei, må se noe av deg i oss, deg som vi tilhører og vil tjene». Etter William Barclay.