Stavanger Aftenblad

A mans world? Pføy!

- Leif Tore Lindø leif.tore.lindo@aftenblade­t.no

STAVANGER: De måtte rive ned svaere murer, de kvinnelige kunstnerne på 70-tallet. Derfor brukte de ofte sitt tyngste skyts – seg selv.

Fredag 15. juni åpner utstilling­en «Kvinne - 1970-tallets feministis­ke avantgarde» med verk fra Sammlung Verbund i Wien på Stavanger kunstmuseu­m. Hvis du synes det høres litt heavy ut, så kan du slappe helt av. Vår lille sniktitt røper at det er både morsomt, litt snålt, ettertenks­omt, skarpt og det vi i bibelbelte­t vil kalle «litt friskt».

Hanne Beate Ueland tar imot oss. Hun er avdelingsd­irektør og kurator for utstilling­en og snakker engasjert om store omveltning­er, opprør, og nye tider.

– 70-tallet, feminismen og kunst var en ganske eksplosiv blanding, og det som skjedde da fikk stor betydning for der vi er i dag, sier hun.

De første fem verkene vi ser inneholder Elvis, stryking av gulv, en naken dame, en mulig filmstjern­e og det som kan vaere en abort-rettssak. Mer om det snart. Først litt om den gjengen som skrev om reglene.

A mans world

Disse kvinnene hadde det til felles at de var kunstnere i en mannetung og tidvis mannevond verden. De gamle mestere var menn, de nye mestere var menn, galleriene ble styrt av menn og viste kunst av menn og menn, menn, menn. Så skjedde det flere sosiale og kulturelle endringer mer eller mindre samtidig, og regelboka fikk en solid revisjon.

En av kunstnerne i utstilling­en fikk beskjed fra kunstlaere­ren sin at «nei, du kan ikke vaere kvinne og skulptør, du må velge». Og hva gjorde hun? Fremstilte seg selv som en skulptur. Naken og surret fast i sin positur. Dette går igjen hos flere. De har reagert på stengte dører, gammeldags­e forestilli­nger, teite regler, maktbalans­e, holdninger og lag middag og vask opp, kvinne! De fant seg ikke i det, og reaksjonen ble et kunstverk. Utstilling­en er full av verk der kunstneren selv er med. Video av en kvinne som går hvileløst rundt i et bur. Bilder som viser kroppen slik den faktisk er. Alderdom, protest mot kjøkkentje­neste, bryster, arbeidsliv, hverdag, fest og alle andre områder 70-tallets feminister fikk røska godt opp i. Masse aksjonisme, protest og alvor, men også mye humor. Mange av verkene er det man må kunne kalle ublyge, rett på sak og rett i fleisen. Men det er også verk som er mer subtile, verk som leker med kjente forestilli­nger og som viser det smått absurde. Noen bilder biter og glefser, andre får deg til å gå naermere, studere detaljer og tenke. De brukte også nyere metoder. Mindre maleri, mer action! Fotografi, video, film og performanc­e preger utstilling­en.

Fem feministis­ke rom Utstilling­en er delt inn tema: y Å bryte ut av de endimensjo­nale rollene som mor, y husmor og hustru y Rollespill/selviscene­settelse y Den vakre kroppen y Kvinnelig seksualite­t y Sperret inne - bryter ut.

Det første som møter deg er altså fem bilder, ett fra hver avdeling, som gir deg et hint om hva du får seg. En kvinne som stryker gulver i gangen (husmor),

i fem et stilisert bilde med sminke og filmstjern­ehanske (rollespill), en naken kvinne (kropp), en avkledd kvinne omgitt av mannlige dommere (seksualite­t) og en vri på en kjent Elvis-positur med påskriften «Art is a criminal action» (bryte ut).

Denne velkomsten gir en smakebit på hva du får se.

– 1970-tallet var det tiåret da kunstnerne for alvor tok inn over seg de politiske endringene som dominerte samfunnet. De skapte kunstverk med utgangspun­kt i sin egen situasjon. Disse kunstnerne gjorde alvor av slagordet «det private er politisk», og de bruke veldig ofte seg selv, sier Ueland.

Vi snakker litt om et bilde av en kvinne som baerer en hel komfyr som forkle. Bildet av Lydia Bengis, der hun poserer naken med en forholdsvi­s voksen plastpenis vil definitivt bli husket. Et annet verk, et bilde av en protest i USA, fikk politiet til å oppdage at det var en sammenheng mellom ulike saker der kvinner ble voldtatt og drept.

Jo, da, 70-tallets feministis­ke avantgarde-kunst høres heavy ut, men så var det en solid vegg disse kvinnene skulle rive. Og noen av sleggeslag­ene kan du nå se i Stavanger Kunstmuseu­m.

 ?? KRISTIAN JACOBSEN ?? Kurator Hanne Beate Ueland står foran et av mange verk der kvinner på 70-tallet tok i bruk sitt naermeste og sterkeste våpen – seg selv. I Stavanger Kunstmuseu­m kan du se hvordan kvinnene skrev om regelboka for 40–50 år siden.
KRISTIAN JACOBSEN Kurator Hanne Beate Ueland står foran et av mange verk der kvinner på 70-tallet tok i bruk sitt naermeste og sterkeste våpen – seg selv. I Stavanger Kunstmuseu­m kan du se hvordan kvinnene skrev om regelboka for 40–50 år siden.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway