A mans world? Pføy!
STAVANGER: De måtte rive ned svaere murer, de kvinnelige kunstnerne på 70-tallet. Derfor brukte de ofte sitt tyngste skyts – seg selv.
Fredag 15. juni åpner utstillingen «Kvinne - 1970-tallets feministiske avantgarde» med verk fra Sammlung Verbund i Wien på Stavanger kunstmuseum. Hvis du synes det høres litt heavy ut, så kan du slappe helt av. Vår lille sniktitt røper at det er både morsomt, litt snålt, ettertenksomt, skarpt og det vi i bibelbeltet vil kalle «litt friskt».
Hanne Beate Ueland tar imot oss. Hun er avdelingsdirektør og kurator for utstillingen og snakker engasjert om store omveltninger, opprør, og nye tider.
– 70-tallet, feminismen og kunst var en ganske eksplosiv blanding, og det som skjedde da fikk stor betydning for der vi er i dag, sier hun.
De første fem verkene vi ser inneholder Elvis, stryking av gulv, en naken dame, en mulig filmstjerne og det som kan vaere en abort-rettssak. Mer om det snart. Først litt om den gjengen som skrev om reglene.
A mans world
Disse kvinnene hadde det til felles at de var kunstnere i en mannetung og tidvis mannevond verden. De gamle mestere var menn, de nye mestere var menn, galleriene ble styrt av menn og viste kunst av menn og menn, menn, menn. Så skjedde det flere sosiale og kulturelle endringer mer eller mindre samtidig, og regelboka fikk en solid revisjon.
En av kunstnerne i utstillingen fikk beskjed fra kunstlaereren sin at «nei, du kan ikke vaere kvinne og skulptør, du må velge». Og hva gjorde hun? Fremstilte seg selv som en skulptur. Naken og surret fast i sin positur. Dette går igjen hos flere. De har reagert på stengte dører, gammeldagse forestillinger, teite regler, maktbalanse, holdninger og lag middag og vask opp, kvinne! De fant seg ikke i det, og reaksjonen ble et kunstverk. Utstillingen er full av verk der kunstneren selv er med. Video av en kvinne som går hvileløst rundt i et bur. Bilder som viser kroppen slik den faktisk er. Alderdom, protest mot kjøkkentjeneste, bryster, arbeidsliv, hverdag, fest og alle andre områder 70-tallets feminister fikk røska godt opp i. Masse aksjonisme, protest og alvor, men også mye humor. Mange av verkene er det man må kunne kalle ublyge, rett på sak og rett i fleisen. Men det er også verk som er mer subtile, verk som leker med kjente forestillinger og som viser det smått absurde. Noen bilder biter og glefser, andre får deg til å gå naermere, studere detaljer og tenke. De brukte også nyere metoder. Mindre maleri, mer action! Fotografi, video, film og performance preger utstillingen.
Fem feministiske rom Utstillingen er delt inn tema: y Å bryte ut av de endimensjonale rollene som mor, y husmor og hustru y Rollespill/selviscenesettelse y Den vakre kroppen y Kvinnelig seksualitet y Sperret inne - bryter ut.
Det første som møter deg er altså fem bilder, ett fra hver avdeling, som gir deg et hint om hva du får seg. En kvinne som stryker gulver i gangen (husmor),
i fem et stilisert bilde med sminke og filmstjernehanske (rollespill), en naken kvinne (kropp), en avkledd kvinne omgitt av mannlige dommere (seksualitet) og en vri på en kjent Elvis-positur med påskriften «Art is a criminal action» (bryte ut).
Denne velkomsten gir en smakebit på hva du får se.
– 1970-tallet var det tiåret da kunstnerne for alvor tok inn over seg de politiske endringene som dominerte samfunnet. De skapte kunstverk med utgangspunkt i sin egen situasjon. Disse kunstnerne gjorde alvor av slagordet «det private er politisk», og de bruke veldig ofte seg selv, sier Ueland.
Vi snakker litt om et bilde av en kvinne som baerer en hel komfyr som forkle. Bildet av Lydia Bengis, der hun poserer naken med en forholdsvis voksen plastpenis vil definitivt bli husket. Et annet verk, et bilde av en protest i USA, fikk politiet til å oppdage at det var en sammenheng mellom ulike saker der kvinner ble voldtatt og drept.
Jo, da, 70-tallets feministiske avantgarde-kunst høres heavy ut, men så var det en solid vegg disse kvinnene skulle rive. Og noen av sleggeslagene kan du nå se i Stavanger Kunstmuseum.