De snudde hele huset
SOLA: Alt er målt og beregnet talløse ganger, men vil det gå bra å heise opp og snu et 113 år gammelt sveitserhus?
Ingfrid Vigdel sov ikke mye natt til fredag. Da skulle huset heises opp, snus rundt og senkes ned på ny grunnmur.
Ville de gamle veggene tåle det? Ville taksteinen rase? Vinduene sprekke? Og hadde de beregnet alt riktig?
– Vi har målt så mange ganger at du aner ikke, sier hun før løftet skal skje.
Vant til tunge løft
Mannen Gunnar Vigdel sov på sin side godt. De to siste årene har han jobbet på Kårstø for Nordic Crane, der han planlegger og organiserer det meste av løfting for Statoil.
Han er på hjemmebane når tunge ting skal løftes. Huset er beregnet til å veie 42 tonn. I tillegg er det skjøvet stålbjelker under huset for å ha noe å løfte i. De veier 8 til 10 tonn, anslår han. Totalvekten beregnes derfor til rundt 52 tonn.
Før løftet skjer, tipper tilskuere og arbeidsfolk på vekta. De mest forsiktige tror det veier 40 tonn, de mer vågale strekker seg til 58 tonn.
Det startet i boblebadet
Ideen til det hele ble sådd i fjor, mens Ingfrid og Gunnar nippet til en øl i boblebadet på tunet. Hun hadde arvet det gamle sveitserhuset i Grannessletta på Røyneberg i Sola. De hadde bygd et nytt hus på eiendommen, mens det gamle huset ble brukt av andre.
Nå stod det tomt, og det var fristende å flytte inn der. Men det lå egentlig feil vei, med den ene sideveggen mot Hafrsfjord. Så hvorfor ikke vri det? Da kunne de samtidig bygge verandaen som hadde ventet siden 1905 med å komme på plass. Nå kunne den komme på plass, med panoramautsikt over Hafrsfjord.
Bygd i 1905
I mars var Aftenbladets Bo-magasin på besøk i huset. Da var det ribbet og gjort klart, men ventet på en ny grunnmur som vendte riktig vei.
Nå skulle flyttingen omsider skje. Den digre krana er på plass og kan ta 300 tonn om det trengs. I tillegg har uvaeret torsdag kveld reist nordover, og vinden er stilnet. Alt lover godt.
Forsinkelser her og der skaper litt usikkerhet blant tilskuerne, men Ingfrid steker vafler og får ventetiden til å gå. Gunnar er roligheten selv, der han er med på forberedelsene til løftet.
Sveitserhuset sto ferdig i 1905. Det ble påbegynt av en prestedatter fra Høyland, men pengene tok slutt og Ingfrids besteforeldre Ole og Inga Idsøe overtok prosjektet. Ole var pølsemaker og jobbet i det som fortsatt er kjøtt- og pølseforretningen A. Idsøe i Stavanger.
Gården fikk navnet Granheim, og Ingfrids mor Turid er født og oppvokst der. For 28 år siden overtok Ingfrid den gamle gården etter onkel Sveinung Idsøe. Han og datteren ble boende i huset til de døde, mens Ingfrid og Gunnar bygde et nytt hus på tunet.
Nå skal de selge dette og flytte inn i det gamle sveitserhuset. Men først skal det snus.
Gjort på fem minutter Ventetiden er lang og justeringene mange, men når løftet først skjer, går det fort unna. Huset løftes, snus og senkes ned på ny grunnmur på toppen fem minutter.
Før løftet hadde paret satt klart to glass med champagne på et bord inni huset. Gikk alt bra, var det klart for en skål etterpå. Huset er senket ned.
– Det gikk som en drøm, sier Gunnar.
Han rigger til en provisorisk stige opp til døra og klyver inn. Og jo da, glassene står fortsatt på bordet, og ikke en dråpe er spilt. Det som startet med øl i boblebadet, ender med bobler i krystallglass.
Og vekta?
Kranfører Steffen Herland har svaret: Løftet veier 65 tonn. Trekk fra 13 tonn med bjelker og kjettinger, så vet du hva et sveitserhus fra 1905 veier. 52 tonn, mer enn noen tippet på forhånd. De bygde solide hus den gang.
Se video på Aftenbladet.no