Store forskjeller på kommunenes gebyrer i byggesaker
OSLO: De dyreste kommunene her i landet krever mer enn tre ganger så mye som gjennomsnittet bare for å la deg søke om å få bygge hus. Forbrukerrådet er kritisk.
Norske kommuner krevde i gjennomsnitt 13.699 kroner for å behandle byggesøknader i fjor. Det er nesten 10 prosent mer enn i 2016, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Statistikken avslører store forskjeller i hvor høye gebyrer kommunene tar for å behandle søknader om byggetillatelse. Mens du i enkelte kommuner kan søke gratis om å få bygge en enebolig på 200 kvadratmeter, vil du i andre kommuner måtte ut med flere titusen kroner, viser en gjennomgåelse Forbrukerrådet har gjort av tallene som er innrapportert gjennom Kostra, Kommune-Stat-Rapportering.
Forbrukerrådet stiller seg kritisk til beløpet mange kommuner krever for å behandle en byggesøknad. De minner om at lovverket kun gir kommunene lov til å kreve betaling for kostnadene ved å behandle søknaden.
– Mange av de 30 dyreste kommunene ligger i samme område, de er ofte nabokommuner til storbyer og har mange av de samme utfordringene. Likevel er det store sprik i størrelsen på byggesaksgebyrene. Da må vi stille spørsmål ved om de krever mer enn de faktiske kostnadene for behandling av søknaden, sier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet til NTB.
Røyken, Nittedal og Hole Røyken kommune i Buskerud har tatt over topplasseringen som Norges dyreste kommune å søke byggetillatelse i. Her må du ut med 46.100 kroner for å få behandlet søknaden. I Nittedal, som i 2016 krevde 60.000 kroner for den samme tjenesten og da var den desidert dyreste kommunen, rapporterte i fjor inn 44.050 kroner.
– Gebyret skal omfatte hele byggesøknadsprosessen. Nittedal har endret måten kommunen rapporterer inn byggesaksgebyr, og vi stiller spørsmål ved om 2017-tallet gjenspeiler søkerens reelle kostnader for å få en søknad igjennom systemet, sier Vie.
Dette er tredje år på rad de endrer beregningsmåten, ifølge Forbrukerrådet.
– Å bygge svir godt nok i lommeboken som det er. Kommunen skal ikke berike seg på deg i tillegg. Det har de rett og slett ikke lov til, sier hun.
Den tredje dyreste kommunen er Hole i Buskerud, som krever 41.300 kroner for å behandle en byggesøknad for en enebolig på 200 kvadratmeter.
Peker på selvkostprinsippet Huseiernes Landsforbund lanserte fredag en kalkulator hvor du kan sjekke behandlingstid og størrelsen på byggesaksgebyret i din kommune. Kostra-tallene viser at det ikke bare er svaert store forskjeller i beløpet du må ut med, men også at det er hele 200 dager i forskjell på korteste og lengste saksbehandlingstid.
Saksbehandlingstiden i Etne kommune var på én dag. Ifølge de innrapporterte tallene, tok det hele 201 dager å få behandlet en byggesøknad i Sørfold i fjor. I gjennomsnitt var saksbehandlingstiden i landets kommuner 36 kalenderdager.
– Det er klart at når forskjellen ligger på 46.000 kroner fra en kommune til en annen, så er det grunn til å stille spørsmålet om mange kommuner tar seg for godt betalt. Det er kommunenes ansvar å se til at gebyrene kun dekker faktiske kostnader. Det er det eneste de har krav på, sier generalsekretaer Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund.
Selvkostprinsippet innebaerer at tjenester kommunen tilbyr skal finansieres gjennom gebyr som innbyggerne må betale. Men lovverket tillater ikke at kommunen tar seg mer betalt.