Gylne tider for verdens diktatorer
BRUSSEL: Det er gylne tider for verdens diktatorer og undertrykkere. Kim Jong-un var «brutal», men har nå «talent», og Vladimir Putin arrangerer fotballVM. Snart er det også valg i Tyrkia, hvor Erdogan får utvidet sin makt med nye grunnlovsendringer.
– Ingen andre regimer har undertrykt sin egen befolkning mer totalt eller brutalt enn NordKoreas onde diktatur, sa USAs president Trump da han 30. januar i år holdt den årlige «State of the Union»-talen.
Denne uken hadde beskrivelsen av det onde diktaturet og dets leder, Kim Jong-un, endret seg drastisk.
– Han er veldig talentfull. En som overtar en slik situasjon, slik han gjorde som 26-åring, og er i stand til å styre det og kjøre det hardt – jeg sier ikke om han var god eller … jeg sier ikke noe om det. Men han gjorde det. Veldig få mennesker i en slik alder – det er kanskje én av 10.000 – kan gjøre det, sa Trump i forbindelse med toppmøtet i Singapore.
Det var 133 dager mellom de to utsagnene, som avspeiler to vidt forskjellige verdenssyn. Uttalelsene leverer nok et bevis på at Donald Trumps uttalelser ofte har begrenset levetid.
Men vi fikk også se noe annet. Noe som strekker seg langt utover Donald Trump og hans nye, brutale venn: At verdens undertrykkere for tiden har gylne tider.
Hensynet til menneskerettigheter er nemlig ikke lenger et styrende prinsipp i internasjonal politikk. I verden anno 2018 er de styrende prinsippene «America First», «EU First», eller andre versjoner av «Hvasomhelst First».
Og når det kommer til NordKorea signaliserte Donald Trump at han er villig til å se gjennom fingrene på selv de ondeste diktaturene, om diktatorene bare går med på å lage en deal – en avtale –med personen som setter Amerika først.
Man kan ikke utelukke at Donald Trumps uforutsigbare kursskifter kan ende med at han skaper resultater når det kommer til det nordkoreanske atomspørsmålet. Resultater som kan åpne nye dører eller på et annet vis føre til en utvikling som løser opp i en situasjon som Trumps forgjengere ikke har klart å løse med tradisjonelle metoder. Men vi vet ikke, og kan kun håpe på det beste.
Var det imidlertid nødvendig at Trump hyllet den nordkoreanske lederen for hans «talent»? Hvilket signal sender det til Nord-Koreas undertrykte befolkning, eller andre undertrykte befolkninger rundt om i verden? At ingen undertrykte noe sted i verden kan regne med støtte fra USA, om bare deres undertrykkere er villige til å inngå en deal med USAs president – embetet som en gang ble omtalt som «leder av den frie verden»?
Tidligere har Donald Trump hyllet sitt «fantastiske forhold» med den filippinske presidenten Rodrigo Duterte, som har drept 12.000 mistenkte narkolangere og narkomane filippinere – de fleste fra sosialt belastede og fattige områder – i en over to år lang og dypt kontroversiell «krig mot narkotika».
Mer enn bare Trump
Trump har også snakket varmt om sin relasjon til Kinas president Xi Jinping, som ellers er i ferd med å bygge opp et voldsomt IT-diktatur med systematisk overvåkning av de mer enn en milliard menneskene som bor i landet.
– Han er en utrolig fyr, sa Trump om Xi for noen dager siden, under et intervju med den amerikanske tv-kanalen Fox News.
– Han er faktisk president på livstid. Det er veldig bra, sa Trump.
Men det handler ikke bare om Trump. Torsdag åpnet Russlands president Vladimir Putin dørene for årets fotball-VM, og dermed kunne han vise sine landsmenn og alle andre at Russland slett ikke er isolert, vestlige sanksjoner til tross.
Propagandagevinsten var også komplett da en av verdens beste fotballspillere – egyptiske Mo Salah – tidligere denne uka