Er barnevernsløftet glemt?
STAVANGER: For halvannet år siden ville Stavanger bli «best i Norge» på barnevern. Det vil Bergen også bli − og har svart med 26 nye stillinger i barnevernet. I Stavanger: Én ny stilling.
I BA Bergensavisen 4. juni 2018 kunne vi lese at byrådet i Bergen vil styrke barnevernet med 26 nye stillinger (en økning på 15 prosent; red.mrk.). Politikerne hadde vedtatt et barnevernsløfte. 25 millioner kroner blir bevilget for å øke kapasiteten og kompetansen i kommunens barnevern.
Bergen ønsker med dette å bli best i Norge på barnevern.
Det siste høres kjent ut. I Aftenbladet 4. oktober 2016 slo levekårspolitikerne i Stavanger fast at barnevernet i Stavanger skulle bli best i landet. For å få til dette ville de folkevalgte lage noe de kalte en kvalitetsplan. Inge Takle Maestad (KrF) mente, på vegne av flertallspartiene, at en slik plan ville gi gode resultateter på flere områder: y Et bedre barnevern for barna y Bedre arbeidsplass for de ansatte y En tydelig retning for utviklingen i barnevernet y Et «åpnere» barnevern
Forslaget ble enstemmig vedtatt. De folkevalgte ville gå i gang med å lage en plan som skulle legges frem til politisk behandling tidlig høsten 2017. En arbeidsgruppe skulle jobbe videre med initiativet som skulle sikre et barnevern som ikke stod tilbake for noen andre norske kommuner.
Større handlekraft i Bergen
Men hva skjedde? Planen er fortsatt ikke politisk behandlet, og lite tyder på at den inneholder et forpliktende «barnevernsløft» slik politikerne i Bergen har besluttet. Verken Aftenbladet eller politikere har kommentert planarbeidet. Når kommer planen, og vil våre politikere og rådmannen bruke vedtaket fra Bergen til inspirasjon?
Politikerne i Bergen er tilsynelatende mer handlekraftige enn våre folkevalgte. Snart to år etter at Aftenbladet omtalte gladnyheten om at Stavanger skal bli best i landet på barnevern, er det ingen som kan si når planen kan bli vedtatt i bystyret.
De folkevalgte og arbeidsgruppen burde her se på Bergen som et forbilde. Det er bekymringsfylt når prosjektgruppen velger utelukkende å ha fokus på innsatsområder i stedet for å ta behovet for flere stillinger i barnevernet på alvor.
Arbeidsmengden
I Bergen kommune satses det på å heve både kompetansen og kapasiteten, og det er klart at vi alltid vil ha behov for kompetanseheving i et så komplekst fagfelt som også stadig er i utvikling. Likevel vil jeg påstå at økt kapasitet bør vaere satsing nummer én. Hva skal vi med mer kompetanse hvis vi ikke har tid til å bruke denne kompetansen i hverdagen.
I Stavanger barneverntjeneste har vi fått én − 1 − stilling siden 2016. Det er ikke i naerheten av hva vi faktisk trenger. Et ressursløft på linje med det politikerne i Bergen har vedtatt vil vaere bra for barna og ungdommene vi skal vaere der for. Samtidig vil det sikre et godt og ivaretakende arbeidsmiljø for oss som arbeider i tjenesten. Mens arbeidet med kvalitetsplanen stadig trekker ut, vedvarer belastningene på de ansatte i barnevernet i Stavanger. Altfor mange kontaktpersoner har altfor mange saker de må forholde seg til.
Arbeidsvilkårene
Barnevernet styrer ikke over antall saker som kommer inn, og vi kan ikke velge å ha ventelister slik andre tjenester gjerne opererer med når de ikke kan håndtere alle forespørsler. Barneverntjenesten er pliktig etter loven til å behandle alle innkomne meldinger innen en uke, og å tilby alle familier hjelp der det er grunn til å tro at tiltak vil vaere til barnets beste. I tillegg må vi håndtere akutte saker innimellom, noe som fører til lite forutsigbarhet og mulighet til god planlegging av arbeidshverdagen.
Også Fellesorganisasjonen (FO), Fagforbundet og LO mener at ansatte i barneverntjenesten ofte har ansvar for flere barn og unge enn det som er faglig forsvarlig. De anbefaler at det tallfestes hvor mange barn og familier hver enkelt ansatt kan ha oppfølgingsansvar for.
Det sier seg selv at dersom man får flere stillinger, vil dette også forebygge et annet problem som barnevernet opplever. Det er godt dokumentert at mange ansatte i barnevernet i alle landets kommuner finner arbeidet så krevende at de velger å slutte i tjenesten. Det at erfarne og kompetente kontaktpersoner blir vaerende i tjenesten over tid, er åpenbart til det beste for barna.
De folkevalgte som skal mene noe om barnevern, bør vite at belastningene i barnevernet er store, og de bør vite at en barneverntjeneste med tilstrekkelig bemanning vil representere hjelp til en sårbar gruppe, men også vaere en fornuftig samfunnsøkonomisk satsning.
Kommer ikke av seg selv
Når våre folkevalgte er så vågale at de velger å stå frem i avisen for å fortelle at de vil gjøre barnevernet i Stavanger til Norges beste barnevern, bør de stå for det de sier. Forbedringer kommer ikke av seg selv. Det må legges til rette for forbedringer av dem som styrer pengesekken.
Snart to år etter at levekårspolitikerne lovet å jobbe frem en kvalitetsplan som skulle gjøre kommunens barnevern til landets beste, er det fortsatt ikke fattet et eneste bindende politisk vedtak om en slik plan. Tomme løfter går ut over de folkevalgtes troverdighet.
Som for alle andre, er det viktig for oss å gjøre en god jobb, og derfor er det helt nødvendig med flere stillinger.
Vi er avhengig av politikere som holder ord.
Vi er avhengig av politikere som skjønner hva barnevern handler om.
Vi er avhengig av et umiddelbart ressursløft og handlekraft fra våre folkevalgte.