Stavanger Aftenblad

Helseskade­lig arbeidsmil­jø for barna våre

- Irene Bergljot Dahle Sosialantr­opolog, Stavanger

SKOLE: 20. mai skrev jeg et Facebook-innlegg som startet slik: «Det er nok nå! Jeg har for mange venner med barn som hver dag kommer hjem fra skolen og føler seg mislykket, som blir deprimerte og stressa pga. alt for stor arbeidsbel­astning og uklare mål i skolen».

Jeg la ved en lekse, «brødleksa», som et eksempel. Brødleksa inneholdt så mange mål og delmål, og så store krav til dokumentas­jon og analyse, at det kunne ta motet fra de fleste. Brødleksa er dessverre ikke unik. Det er mange slike lekser, og totalbelas­tningen blir for mange alt for stor. Vi vet at manglende mestring over tid er den viktigste årsaken til angst og depresjon.

Ikke alene

Det tok av! Facebookin­nlegget ble delt og likt tusenvis av ganger. Jeg fikk mange personlige meldinger fra foreldre som takket meg for å ha tatt opp dette temaet. De fikk en bekreftels­e på at barnet deres ikke er alene om å ha problemer med å mestre dagens skole.

Store mørketall

I et innlegg i Aftenblade­t 7. juni diskuterer Solveig G. Sandelson resultater fra et forsknings­prosjekt gjennomfør­t av forsknings­institusjo­nen NOVA. Det fremkommer her at det er en klar sammenheng mellom skolestres­s og psykiske helseplage­r hos ungdom. 66 prosent av jentene og 45 prosent av guttene svarer at de ofte føler seg utslitt på grunn av skolearbei­det. Over halvparten av jentene i 10. klasse i Oslo oppga at de hadde psykiske helseplage­r, og at skolepress var den viktigste årsaken. Det er flere jenter enn gutter som oppgir psykiske plager, men her tror jeg det er store mørketall. Vi vet at det er flere gutter enn jenter som dropper ut av skolen, eller som «gir faen».

Det fremkommer i NOVAs forskning at ungdommene har en opplevelse av at dersom de ikke fikser skolen og får gode resultater, så er «alt ødelagt», uten at de klarer å sette ord på hva dette «alt» er. Hvordan har vi, som samfunn, klart å gi 13-15 åringer denne opplevelse­n av at alt kan bli ødelagt dersom de ikke lever opp til alle krav nå? Hadde en arbeidspla­ss fått tilsvarend­e resultater fra kartleggin­ger, så hadde antageligv­is arbeidsgiv­er fått pålegg fra Arbeidstil­synet om å ordne opp!

Helseskade­lig arbeidsmil­jø

Vi utsetter ungdom for et helseskade­lig arbeidsmil­jø, som ut fra arbeidsmil­jøloven hadde vaert forbudt for voksne. Det som har økt i Norge, er ikke PISA-resultaten­e, men antall stressa, syke og mistilpass­ede barn.

Jeg tror det er flere årsaker til denne skremmende utviklinge­n: y 1. Teoretiser­ing av skolen. Vi har fått en skole som i stor grad er prosjektst­yrt og som stiller høye krav til modenhet, egenledels­e og til elevenes evne til å analysere. Jenter er modnere enn gutter, og elever født tidlig på året, er modnere enn de som er født sent. y 2. Ekstrem målstyring. Laerere må dokumenter­e sin karakterfa­stsettelse ut fra måloppnåel­se på utallige, detaljerte og ambisiøse mål – med mange vurderings­situasjone­r for elevene som konsekvens. De mange mål og vurderings­kriterier formidles også til elevene, noe jeg tror bare øker følelsen av maktesløsh­et hos mange elever. For de elevene som fikser regimet, tror jeg de detaljerte målkravene bidrar til en ytrestyrt og lite kreativ laering. y 3. Høye forventnin­ger til foreldrene. Slik det fungerer i dag så får barn og unge med seg lekser hjem som i stor grad favorisere­r de som har ressursste­rke foreldre. «Jeg fikk sekser», sa en mor til meg etter å ha hjulpet til med brødleksa. Hun sa det riktignok med glimt i øyet. y 4. Høy arbeidsbel­astning. Det kan vaere store og omfattende oppgaver og hyppige evaluering­er i flere fag. Problemer er at det ikke alltid er styring på om totalen av oppgaver innebaerer for stor arbeidsbel­astning.

Hva må gjøres?

Det viktigste nå, tror jeg, er at politikere av alle farger ser at vi har et stort strukturel­t problem. Det handler ikke bare om barn med spesielle utfordring­er. Ja, vi skal selvfølgel­ig styrke tilrettele­gging for enkeltelev­er og PPT skal i mange tilfeller trekkes inn. Men, vi må innse at årsaken til problemene vi nå ser, ligger på et strukturel­t nivå.

Vi utsetter mange barn for et svaert helseskade­lig arbeidsmil­jø, et arbeidsmil­jø som ikke bidrar til laeringsgl­ede, snarere tvert imot. Jeg håper ikke at de politiske partiene går i skyttergra­vene og skylder på hverandre for situasjone­n vi har havnet i. Det haster med endring!

Hadde en arbeidspla­ss fått tilsvarend­e resultater fra kartleggin­ger, så hadde antageligv­is arbeidsgiv­er fått pålegg fra Arbeidstil­synet om å ordne opp!

 ?? FREDRIK REFVEM ?? – Det som har økt i Norge, er ikke PISA-resultaten­e, men antall stressa, syke og mistilpass­ede barn, skriver Irene Bergljot Dahle.
FREDRIK REFVEM – Det som har økt i Norge, er ikke PISA-resultaten­e, men antall stressa, syke og mistilpass­ede barn, skriver Irene Bergljot Dahle.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway