Magisk realisme fra nord

BØKER: Vakkert. Trolsk stemning. Vemodig. Anmelderne hyller romanen der Jón Kalman Stefánsson skildrer det indre livet i en landsby på den islandske vestkysten. Nå foreligger «Sommerlys, og så kommer natten» på norsk.

Keflavik-romanene og trilogien om Gutten er alle blitt store leserfavoritter. Men først nå kommer den islandske forfatteren Jón Kalmar Stefánssons store gjennombruddsroman på norsk.

Og mottakelsen har vaert varm her på berget. «Sommerlys» har sin andre uke på bestselgerlistene – og Forlaget Press har bestilt et tredje opplag.

Også anmelderne er svaert begeistret – ikke minst for det rike persongalleriet: Her er det triste skjebner, lengsel, skjør lykke og personer med store hemmeligheter. Og besettelser.

Tar hele verden inn

Hvor alle disse personene kommer fra, se det vet ikke forfatteren helt:

– Men det enkleste svaret er at jeg tar hele verden inn. Folk, steder, hus, hendelser, vaer, ja, alt går jo inn på en eller annen måte. Og så dukker det opp senere, i diktningen min, sier han.

«Sommerlys» ble utgitt i Island allerede i 2005. Forfatteren husker fortsatt stemningen som omga han mens han skrev denne romanen:

– Selv kjente jeg på en blanding av ergrelse og tristhet over det islandske samfunnet som da på mange måter var preget av grådighet og en nesten hysterisk materialisme. Vi var jo på vei mot krasjet, da bankene og islandsk økonomi styrtet ned. Jeg skrev boken mot den atmosfaeren.

Variert bakgrunn

Store drømmer og små menneskeliv: Det er blitt sagt om «Sommerlys» at dette er essensen. Stefánsson synes rett og slett å ha god innsikt i hverdagsmenneskets skjulte lengsler.

Så har han da selv også en variert bakgrunn å se tilbake på.

– Som yngre arbeidet jeg blant annet i slakteri, i fiskeri – og en sommer var jeg rett og slett politimann. Jeg prøvde meg også som nattevakt på hotell, murer og rengjøringsassistent. Da laerte jeg alle slags mennesker å kjenne. Det har kanskje hjulpet.

Men Stefánsson bedyrer at alle hans karakterer er oppdiktet. Både bonden, politimannen og astronomen, for å nevne noen av de besnaerende skikkelsene i «Sommerlys».

– Det er ytterst sjelden jeg henter historier fra det folk kaller virkeligheten. Og dersom jeg gjør det, så omskriver jeg og bygger det hele så grundig om at det ikke lenger er gjenkjennbart, sier han. (NTB)