I frontlinjen

FOLKINTERVJUET: Eli Nessa har funnet drømmejobben i Urban Sjøfront. Nå mangler hun bare kontorplass.

Noe av årsaken til det er en diger 3D-modell i tre, av sjø, boligblokker og naeringslokaler i Stavanger Øst.

–Den viser området Urban Sjøfront omfatter. Modellen må med på lasset, men passer liksom ikke i en trillekoffert, sier hun.

Som ny daglig leder i Urban Sjøfront er Nessa bindeleddet mellom beboere, grunneiere og kommunen når det gjelder utviklingen i Stavanger Øst. Noen venner så stillingsannonsen, og mente dette måtte vaere drømmejobben for henne.

– Det er dette jeg har ønsket å jobbe med; i skjaeringspunktet mellom det private og offentlige samarbeidet.

Styrer på

Hun liker å vaere der hun kan ta beslutninger, og gjøre en forskjell for folk. Frem til nå har hun vaert vararepresentant i bystyret for Arbeiderpartiet, nå «bare» aktuell for fylkestinget, og sitter i ikke mindre enn fire ulike styrer.

– Tv-en står ikke mye på hjemme hos oss, for å si det sånn. Egentlig kunne den bare blitt solgt. Men det er greit på lørdags morgen, når ungene er tidlig oppe. Og til fotball-VM, selvfølgelig!

Traff Trump

Med tidligere jobber i tv-bransjen, for Kulturhovedstaden, og som selvstendig naeringsdrivende, har Nessa aldri vaert vant til å lukke kontordøra klokken 16. Yrkeslivet startet i slutten av tenårene i Milano.

– Jeg pleier av og til å si at jeg jobbet med reklame. Det er jo så mye fordommer mot modellyrket. Det kan vaere en tøff bransje. Vi skandinaviske jentene visste at vi kunne komme hjem og ta en ordentlig utdannelse. For oss var ikke dette vår eneste sjanse til å lykkes, som det kunne vaere for andre. For meg var det et eventyr, jeg fikk reise over hele verden.

Da fikk hun også treffe Donald Trump. – Selvfølgelig. Han var jo som en klegg på den bransjen. Selv om jeg bare var 17 år, merket jeg at noe skurret allerede da. Han bekledde omtrent alt han eide med gull. Til og med datteren, som gikk rundt i gullkjole.

«Øst» var spøkelsesby

Nessa vokste opp på Madla, men da hun som 19-åring flyttet hjem fra Italia for å ta artium, var det til Storhaug.

– Jeg elsket mangfoldet i bydelen, og at det var plass til alle. Noe av det jeg liker med Stavanger Øst, er at det er så inkluderende, og ikke for høytidelig.

Området hun nå skal videreutvikle, husker hun fra ungdomstiden som en spøkelsesby.

– Det enorme, gamle industriområdet var tomt og inngjerdet. Ikke mange bodde der, det fantes bare noen små trehus. Bryggeriet, som nå er Tou scene, lå som en ruin. Søsteren min og jeg brøt oss inn der for å ta bilder.

Mye har skjedd siden den gang. Urban Sjøfront startet som et non-profit interesseselskap for grunneiere og aktører for 20 år siden. Målet er at eiendommene skal utvikles sammen, heller enn hver for seg.

– Det har blitt gjort en kjempejobb med å regulere området. I dag er det fylt med beboere, spiseplasser, parker og naeringsliv. Nå skal jeg ta skuta videre.

Promenadeplaner

Mye av utviklingen gjenstår, mener hun.

– Vi er bare halvveis i planene, faktisk. Det er masse muligheter, blant annet må vi få ferdig promenaden fra Verven til Tou Scene. Og det er mye å gå på når det gjelder transport.

For tre år siden var det engelsklaerer hun ville bli. Etter ett semester hoppet hun av studiet, og begynte heller på en bachelorgrad i statsvitenskap.

–Da følte jeg at jeg hadde kommet hjem. Selv om det på et sånt studium ikke er noen selvskreven jobb i andre enden.

Så hva gjør man da, rett etter å ha levert bacheloroppgaven? Jo, blir daglig leder i Urban Sjøfront.