På høy tid
LEDER: Kulturpolitikerne i Stavanger har enstemmig gått inn for å feire 1150-årsjubileet for slaget i Hafrsfjord i 2022. Det er en god ide.
«Vi har til de grader forsømt vårt ansvar for å forvalte denne nasjonale kulturhistoriske arven,» sier Aps Dag Mossige til Aftenbladet. Det har han selvsagt helt rett i.
Slaget i Hafrsfjord, som historikerne har satt til rundt år 872, var slaget da de siste småkongene måtte gi endelig tapt for en stor og mektig konge - Harald Hårfagre - og Norge ble samlet til ett rike. Historiker Torgrim Titlestad har kalt det «Norges fødselsattest.»
Fritz Røeds berømte monument over slaget, «Sverd i fjell» i Møllebukta, er helt i toppen på listen over de mest besøkte og fotograferte turistattraksjonene våre. Men det er også alt vi har hatt.
Ikke en gang et skilt om hva som utspilte seg i fjorden, har kommunen spandert.
Historiene om alt som aldri har fått feste eller aldri har blitt fulgt opp og gjort nok ut av fra de to kommunenes side, er mange.
Vi har hatt Hafrsfjordspill, og vi har hatt vikingmarked hvert år i over ti år. Begge deler drevet fram av ildsjeler.
Skiltet Madla Historielag ville sette opp, brukte kommunen fem år på å ta stilling til, men da meldte andre seg på. Resultatet er at det fortsatt ikke står noe skilt på stedet. Vi kan håpe at det skjer i løpet av året.
At kommunalutvalget for kultur og idrett i Stavanger nå samlet går inn for å planlegge et jubileum ammen med nabokommunen, er et bra initiativ for å ta vikinghistorien hjem.
Det er ikke et øyeblikk for tidlig.
Det finnes initiativ og konkrete planer i Sola kommune for å gjøre noe i Sømmevågen, blant annet bygge et besøkssenter.
Stavanger har universitetet, de har utrettelige Torgrim Titlestad, Arkeologisk Museum, og Rogaland Teater. Fra kulturåret 2008 har kommunen erfaring med storstilte, utendørs arrangement.
Det som nettopp har manglet, er et samarbeid mellom de to kommunene ved fjorden, og noe å samle seg om, mer enn bare å bygge opp dette som turistattraksjon over tid.
Fram mot jubileet bør man tenke både stort, folkelig og utendørs. Skal man få til det, må proffe folk tidlig inn og styre, og alle ildsjeler med. Samtidig må forskning og det man måtte ha av historiske kilder løftes fram. Like interessant som det man kan si noe om, er det man ikke er helt sikker på.
Med jubileet som omdreiningspunkt og storslagent mål, kan man bygge opp besøkssenter, forskning, årvisse vikingmarked, og et spill eller teater som det på sikt vil gå gjetord om.
Mindre kan det ikke vaere. Vi har forsømt å fylle vår regions plass i den levende norgeshistorien på dette feltet. Vi kan ikke lenger overlate vikingtidens slag, historier og bakgrunn for vår nasjonale identitet, til Karmøy og Trøndelag.
Og hvem vet, kanskje klarer Stavanger kommune til og med å få på plass et lite skilt i Møllebukta før 2022 er omme.
Fram mot jubileet bør man tenke både stort, folkelig og utendørs.