Droner på villspor

GJESTEKOMMENTAR: Droner har blitt et problem for norske flyplasser. Det må vi snarest få gjort noe med.

Onsdag i forrige uke var jeg en av mange tusen som ble rammet da Gardermoen flyplass hele to ganger ble stengt på grunn av uvettig bruk av droner fra privatpersoner.

Det var slett ikke første gang droner har skapt flyplassproblemer. Og verre vil det antakelig bli, for disse førerløse, fjernstyrte duppedittene blir stadig mer populaere. Anslag fra 2017 tyder på at hele 230.000 nordmenn eier en drone. Men hvordan skal vi hanskes med problemene de skaper?

Dobbelt dronetrøbbel

Det var like før klokken halv tre onsdag 13. juni en drone ble observert i naerheten av en av rullebanene på Gardermoen. Denne måtte stenge i rundt 20 minutter. Føreren av dronen var en eiendomsmegler som var på jobboppdrag.

Men allerede få timer senere, ved 19-tiden, dukket det opp en ny drone. Og denne gangen var det ikke eiendomsmegleren som var synderen. I rundt en halv time ble hele flyplassen stengt for inngående trafikk. Det resulterte i at fly som skulle lande på Gardermoen, måtte omdirigeres til andre flyplasser.

Selv ventet jeg på å fly med Norwegian hjem til Praha. Men flyet mitt ble omdirigert til Kristiansand. Der måtte det stå på rullebanen i to timer før det fikk rette snuten mot Gardermoen.

Passasjerene rammes

Min opplevelse var ikke så ille. Jeg kom riktignok sent frem etter en forsinkelse på nesten tre timer, men jeg kom frem. Verre var det for passasjerer som ikke gjorde det, eller som ikke rakk et korresponderende fly. Jeg mistenker også at de passasjerene som satt innestengt på rullebanen i Kristiansand, ikke hadde den beste dagen. De så rimelig slitne ut der de omsider ble sluppet av flyet på Gardermoen.

Men er egentlig en midlertidig stengning av en flyplass så mye å bråke over? Det skjer jo stadig vekk.

Ja, det gjør det så klart. Ikke minst når vi vinterstid har en uberegnelig vaertype i landet vårt.

Ikke det samme

Episoder som skyldes vaergudenes uberegnelige lynne, tror jeg de fleste har forståelse for, for vaeret rår ingen over.

Droner innenfor flyforbudssonen er noe annet. At enkeltpersoner føler for å fly dronen sin hvor det måtte passe dem, uten hensyn til andre, er langt mer provoserende. Det er en villet handling som påfører hundrevis eller tusenvis av passasjerer problemer. For ikke å snakke om å sette liv og helse på spill dersom dronen ikke skulle bli oppdaget i tide.

Og det er slett ikke første gang slikt skjer. I november i fjor var det Stavanger lufthavn som måtte stenge i en halvtime.

Det er heller ikke første gang Gardermoen har måttet stenge på grunn av droner som har kommet inn i forbudssonen. I fjor høst måtte en av rullebanene stenges i en time på grunn av en drone som kom for naer.

Reglene for dronebruk

Det er Luftfartstilsynet som regulerer dronebruken, som faller i samme kategori som flyvning med modellfly. Det innebaerer blant annet at droner ikke kan flys høyere enn 120 meter over bakken og aldri må vaere ute av syne for føreren. Man må også holde en avstand til flyplasser på minst fem kilometer og ikke fly dronen naermere enn 150 meter fra folk, bygninger og trafikk.

Det er åpenbart at mange bryter disse reglene. Og hittil har det gitt få konsekvenser for dronebrukerne, selv om de formelt står ansvarlige for egen dronebruk og eventuelle skader de påfører andre.

Nytte og unytte

Droner har mange nyttige bruksområder. TV-selskaper og fotografer benytter dem hyppig for å få tatt panoramabilder og filme ovenfra. Eiendomsmeglere benytter dem til å fotografere eiendommer. De kan til og med brukes til å få oversikt over katastrofer. Derfor har blant andre Røde Kors tatt i bruk droner. Det kan vaere effektivt i forbindelse med snøskred hvor det kan vaere farlig å bevege seg inn i skredområdet.

Dronene har definitivt kommet for å bli. Men ikke uten problemer, som ikke bare relaterer seg til flytrafikken. For eksempel rapporterte Bergens Tidende om en fotodrone som svevet over et utendørsbasseng og filmet halvnakne voksne og barn sist sommer. Flere av de badende fant det svaert ubehagelig.

Hvem skal betale?

Når en flyplass må stenges, koster det flesk. Fly må omdirigeres. Passasjerer må innkvarteres på hotell fordi de ikke kommer seg dit de skal. Måltider må serveres. Noen rekker ikke det neste flyet de skal med. Noen rekker ikke jobben.

Og alt dette er det noen som må betale for. Til nå har regningen havnet hos flyselskapene og flyplassene og hos passasjerene. Etter Gardermoen-hendelsen vurderer SAS å gå til erstatningssøksmål mot droneførerne. Det kan potensielt gi flere hundre tusen i regninger for dem.

Kanskje må det nettopp heftige erstatningssøksmål til for å få skikk på nordmenns dronebruk. For om forrige ukes hendelse forteller oss noe, er det at problemene kan vokse seg uoverkommelige om det ikke straffer seg alvorlig å gi blaffen i dronereglene.