Flertallet støtter en fedrekvote
POLITIKK: Til sommeren innføres tredeling av foreldrepermisjonen. Nybakte fedre får rett til 15 uker sammen med barna sine – mer enn noen gang før. Det er bra for barn, for far og mor, og for det langsiktige likestillingsarbeidet.
Regjeringen innfører tredelt foreldrepermisjon fra 1. juli. Det vil si at mor og fars kvote øker til 15 uker hver, og at den siste tredelen – 16 uker – kan fordeles fritt mellom dem.
Moderne og riktig
Venstre mener tredelingen er en moderne og riktig løsning på flere utfordringer. For det første vet vi at mange fedre tar ut akkurat så mye permisjon som de har krav på – hverken mer eller mindre. Endringer i fedrekvoten fører vanligvis til endret lengde på fars foreldrepermisjon, og motsatt. Det så vi da fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker for fire år siden, og den samme tendensen har vi også sett i blant annet Danmark.
Økning av kvotene gir spesielt fedre bedre muligheter til å vaere hjemme sammen med barna sine. Derfor er tredelingen et viktig steg for å sikre reell likestilling av mor og far. Begge foreldre bør ha like muligheter til å vaere gode omsorgspersoner for barna sine, helt fra starten. Slik bygges bånd og relasjoner, men også holdninger. Barn som vokser opp med gode og likestilte rollemodeller hjemme vil i større grad forvente likestilling også på andre arenaer.
Kvinner ligger etter
Vi er nemlig ennå ikke der at likestilling er noe vi kan ta for gitt i det norske samfunnet. Kvinner ligger etter når det kommer til lønn og heltidsstillinger i arbeidslivet, tross at flere har høyere utdanning. Men foreldre som er likestilte omsorgspersoner får også et mer likestilt utgangspunkt i arbeidslivet. Når både mor og far tar en betydelig del av foreldrepermisjonen, blir det ikke mindre risikabelt å ansette menn enn kvinner i fruktbar alder. En økt fedrekvote bidrar også til at lønnsforskjeller mellom menn og kvinner på sikt jevnes ut. For jo lenger en person er utenfor arbeidslivet, jo mer vil hun henge etter i lønnsutvikling. Når far er mer hjemme, er mor mer på jobb.
Møter ofte motstand
Forskning viser at flertallet i befolkningen støtter en fedrekvote, og i en undersøkelse kom det frem at fedre i gjennomsnitt ønsket seg en kvote på 15,3 uker. Det er mange grunner til at ikke flere fedre tar ut mer av fellesperioden, når de har mulighet til det – og tydeligvis ønsker det. Mye holdningsarbeid gjenstår. Menn møter ofte motstand på arbeidsplassen og i hjemmet mot å ta ut mer enn sin kvote. Dette bidrar til at mødre i mange tilfeller tar ut hele fellesperioden, og far ingenting.
Tredelt foreldrepermisjon er et viktig likestillingsframskritt, men vi er ikke i mål. Venstre kjemper fremdeles for at fedre skal ha selvstendig uttaksrett, altså at far skal få ta ut foreldrepermisjon uavhengig av om mor jobber eller ei. Den kampen skal vi fortsette å ta, til den er vunnet. Enkelte har tatt til orde for at mer av foreldrepermisjonen skal kunne fordeles helt fritt. For Venstre er det viktig med egne, rause kvoter for mor og far. Med 15 uker til hver, får begge foreldre vaere alene sammen med barnet i hverdagen over en periode, laere det å kjenne og knytte bånd. Så lenge flertallet av fedre ikke tar ut mer permisjon enn de har rett på, mener vi det er nødvendig med snevre unntaksregler. Bare slik kan vi legge til rette for at barnet får mer tid med far helt i starten av livet.
Dagens norske familie er mangfoldig. Regnbuefamilien passer ikke inn i gårsdagens familienorm, med forventning om at mor tar det meste av ansvaret for barna. En foreldrepermisjon hvor det legges opp til at begge foreldre tar en betydelig del, likestiller foreldreskapet. Enten det innehas av en far og en mor, to fedre eller to mødre. En tredelt foreldrepermisjon gir et rettferdig utgangspunkt, uansett hvordan familien ser ut.
Får fleksibilitet
Venstre mener det er riktig og viktig at utgangspunktet er to likestilte foreldre, som begge ønsker mye tid sammen med barnet sitt. Samtidig vet vi at alle familier er forskjellige. Derfor beholder vi 16 uker som foreldrene selv velger hvem som tar ut. På den måten får hver familie fleksibilitet til å tilpasse foreldrepermisjonen sin situasjon.
Heldigst av alle er selvsagt barna. De får vokse opp med likeverdige omsorgspersoner i et mer likestilt samfunn, og det gir flere muligheter for alle.